Berit Ås holder appell ved demonstrasjonen foran Stortinget som markerte fem år med okkupasjon av Irak (2008). Foto: Revolusjon
Berit Ås er død, 96 år gammel. Hun ble Norges første kvinnelige partileder for det nystifta Sosialistisk Venstreparti i 1975.
Helt til det siste sloss Berit Ås for prinsippene hun trodde på og som SV i sin tid forsvarte. Hun var spesielt opptatt av kvinnekamp, avsløring av hersketeknikker og maktmisbruk og kamp mot norsk EU-medlemskap. Ikke minst har hun vist et utrettelig engasjement i fredsbevegelsen, der hun iherdig har kjempet mot NATO og krigspolitikken.
Opprinnelig var Berit Ås medlem av Arbeiderpartiet, men brøt med partiet i EEC-spørsmålet. EU-motstandere i Ap samla seg i Arbeiderbevegelsens informasjonskomité mot norsk medlemskap i EF (AIK). Etter folkeavstemninga ble AIK et eget parti (Demokratiske sosialister – AIK) og deltok i stortingsvalget 1973 som del av Sosialistisk Valgforbund (sammen med SF og NKP). Da valgforbundet SV ble omdanna til et parti i 1975, var Berit Ås lederen de ulike fløyene kunne samle seg om.
Hun var sentral i opprettelsen av Det norske nedrustningsutvalg (Utvalget for rustningskontroll og nedrustning) allerede i 1961. Utvalget ble nedlagt i 2013 da Børge Brende og Høyre overtok utenriksdepartementet og stansa bevilgningene. Som vara på Stortinget for Stein Ørnhøi i 1978 la Berit Ås fram et forslag om få utredet på hvilke vilkår Norge var blitt medlem av NATO. Ti representanter fra Ap støtta også forslaget, som imidlertid ble nedstemt.
Berit var æresprofessor ved universitetene i København og Uppsala. I 2020 mottok hun den alternative svenske Nobelprisen, Folkets Fredspris. Hun har i mer enn femti år vært en ivrig talskvinne i kampen mot EEC/EF/EU, og ble på landsmøtet i 2016 utnevnt til æresmedlem i organisasjonen Nei til EU.
For noen vil det kanskje komme som en overraskelse at Berit, som langt ifra var kommunist, har vært fast abonnent på tidsskriftet Revolusjon i rundt 25 år. Hun har også gitt støttebidrag. Fra tid til annen sendte hun oss i redaksjonen kritiske kommentarer samtidig som hun ved flere anledninger roste tidsskriftet for å bidra til debatt rundt viktige spørsmål. Så seint som høsten 2022 fikk redaksjonen et lengre brev. Her fortalte Berit blant annet om arbeidet hun og andre kvinner hadde gjort med å analysere hva et EEC-medlemskap ville innebære for kvinnene, og hvordan hun da ble møtt med bemerkningen: «Skal du også gjøre EF-kampen til kvinnesak, Berit!»
Berit Ås forsto som få andre at kvinnekamp, motstand mot EU og NATO og kampen for fred henger sammen.
Hennes klare røst for rettferd og fred har stilnet. Men budskapet hun framførte gjennom et langt liv er det viktigere enn noensinne at blir ført videre.
