Kampen for at regjeringa legger ned veto mot EUs forslag til Tjenestedirektiv må vinnes i LO, skriver Boye Ullmann, mangeårig tillitsvalgt og tidligere faglig sekretær i Nei til EU.
EU vedtok en erklæring i 2000 i Lisboa om at EU skulle bli den mest konkurransekraftige handelsblokk i verden, dvs foran USA og Asia. For å få opp veksten ønsket EU mer konkurranse på et økende tjenestemarked som nå er på ca 70% av BNP. EU ønsket tiltak for å øke tjenestemarkedet over landegrensene. Da kom EUs tjenestedirektiv kalt «Bolkesteindirektivet» i 2004 som utløste store protester i fagbevegelsen og da spesielt i byggebransjen. 70 000 demonstrerte mot det fagbevegelsen kalte «Frankenstein»-direktivet. Den bygde på «opprinnelseslandsprinsippet», dvs at en tjeneste i ett land skulle godkjennes i alle EU/EØS-land. Det betydde at polske eller latviske regler skal gjelde i Norge. Begrepet opprinnelseslandsprinsippet» er borte etter vedtak i EU 16 februar. Fortsatt skal prinsippet om at en tjeneste eller tjenesteyter godkjent i et land automatisk skal godkjennes i resten av EU/EØS. Uklarheter i direktivet skal EF-retten ta stilling til.
Tjenestedirektivet med økt konkurranse og fri flyt vil legge større press på helse, miljø, sikkerhet, kvalitet, lønns- og arbeidsvilkår siden direktivet ønsker enklere regler i tjenestemarkedet. Sosial dumping som følge av EUs Øst-utvidelse har allerede blitt et betydelig problem for fagbevegelsen og norsk arbeidsliv. F.eks Erna Solberg påstod at det kom relativt få øst-europeere til Norge. Offisielle tall viser at det er over 50 000 arbeidere fra Øst-Europa i Norge. Den polske ambassade snakker om 120 000 polakker. Til sammen snakker vi kanskje om opp i mot 150 000.
Det er mange flere øst-europeere i Norge enn i Sverige og Danmark til sammen. En del skyldes behov for arbeidskraft, men i tillegg er det norske regelverk liberalt i forhold til Danmark og Sverige. Pga A-kasse systemet i våre naboland, er organisasjonsgraden godt over 80% i Danmark og Sverige, mens i Norge ligger den i overkant av 50%. Arbeidskraft fra Øst-Europa er i hovedsak i bygg & anlegg, renhold, i verkstedindustrien på skipsverft, i fiskeindustrien, landbruk samt hotell & restaurant. Å bekjempe sosial dumping er ressurskrevende for både Arbeidstilsynet og fagbevegelsen. I kjølvannet av sosial dumping, er det ofte svart arbeid, skatteunndragelser og organisert kriminalitet. At over 90% av sakene blir henlagt av politiet, viser at fagbevegelsen og Arbeidstilsynet må få sanksjonsmuligheter. Trafikksjefens ansatte skriver ut parkeringsbøter og tauer bort biler. Mattilsynet stenger både butikker og restauranter. Da må også Arbeidstilsynet kunne stoppe useriøse utleiefirmaer og vikarbyråer samt å kunne skrive ut bøter som svir. I dag er bøtene så lave at det lønner seg å bryte f.eks loven om allmenngjøring. Erfaring viser at NHO motarbeider tiltak mot sosial dumping og useriøsitet i arbeidslivet.
Helt siden landsmøtet i Fellesforbundet i 2003, har fagbevegelsen diskutert tiltak mot sosial dumping. Erfaringen er at kravene må være konkrete. Nå er gamle §58 A, nå §14.9, gjeninnført om forbud om midlertidige ansettelser. Det betyr at også «innleide» skal ansettes fast i den ordinære virksomhet. Likevel må §14.13 endres fra drøftingsrett til avtalerett.
Ulike forbund og LO har konkretisert krav som skal motvirke sosial dumping. Nå kommer legitimasjonsplikt og ID kortkrav på anleggsplasser inn som et viktig tiltak. Innsynsretten blir forsøkt i ulike bransjer. Vetorett i forhold til inn- og utleie har blitt vedtatt på to LO-kongresser. Fagbevegelsen har også krevd ressurser til Arbeidstilsynet samt sanksjonsmuligheter. I tillegg ønsker fagbevegelsen å utvide retten til allmenngjøring i flere bransjer og hele landet i f.eks i bygg & anlegg. I tillegg trapper fagbevegelsen opp sitt rekrutteringsarbeid for å fagorganisere arbeidstakere fra Øst-Europa, i første rekke polske og baltiske arbeidere. Dette er et viktig strategisk arbeid i tillegg til økt makt og innflytelse både i lov- og avtaleverk i tariffavtalene.
Hvor kommer EUs forslag til Tjenestedirektiv i dette bildet? Poenget er at gjennomførte tiltak mot sosial dumping samt forslag vil være i strid med EUs Tjenestedirektiv. Det gjelder kravet om ILO 94, solidaransvar, legitimasjonsplikt, krav til autorisasjon til utleiebedrifter, lover mot kontraktører m.v. Trolig vil disse tiltak være i strid med direktivet. Dette står det en del om i De Factos rapport om tjenestedirektiv (Kr.70,-).
Dette aktualiserer kravet om at Norge – dvs regjeringa – kan bruke sin vetorett som ligger i EØS-avtalen. Dette krever skolering og aktivitet blant faglige tillitsvalgte utover høsten. Kampen for veto må vinnes i LO. Handel & Kontor og Norsk Transportarbeiderforbund har allerede krevd veto!
Fra Revolusjon nr 33 , høsten 2006
