Uavhengig av om man kjente Carsten Thomassen som person eller ikke, har alle som verdsetter den mangelvaren i norsk presse som heter grundighet, saklighet og utviklet kritisk sans i forhold til de offisielle sannheter, grunn til å sørge over drapet på Dagbladets Carsten Thomassen.
Det er derfor desto mer frastøtende når statsminister Jens Stoltenberg og stortingspresidenten prøver å ta den objektive, men kritiske Thomassen til inntekt for Norges krigføring for USA og de afghanske narkobaronene ved å si at «Carsten Thomassen falt i tjeneste for friheten». Underforstått at han var på NATO-Norges side.
Carsten Thomassen var samfunnsengasjert. For flere år tilbake jobbet han i avisa Klassekampen. En av hans tidligere nære kolleger, skriver 16. januar i en nekrolog at det som ikke nevnes i hedersomtalene av Thomassen «er hvordan Carsten foraktet det offisielle Norge og regjeringens utenrikspolitikk. Han var en sterk motstander av okkupasjonen av Afghanistan og at Norge deltar i denne okkupasjonen».
Det bekreftes indirekte av en av Thomassens mange informative reportasjer som sto i Dagbladet 25. november 2007, der journalisten velger følgende ingress: «Krigsherrer, krigsforbrytere, narkobaroner og kriminelle styrer store deler av den afghanske sentralmakta som norske soldater risikerer livet for.» Les hele på dagbladet.no
Thomassen skildrer strengt saklig og objektivt, men man behøver ikke lese mye mellom linjene for å oppdage journalistens kritiske distanse til offisiell norsk utenrikspolitikk.
Stoltenberg unnslår seg ikke fra grovt å misbruke drapet på journalisten til å piske opp en krigspsykose som tydeligvis skal legitimere ytterligere opptrapping av Norges krigføring under NATO-kommando: «Hendelsen forsterker regjeringens budskap om at Norge må bidra til fred og stabilitet i Afghanistan. Angrepet styrker begrunnelsen for at vi er der.» Les på dagbladet.no
Utenriksminister Gahr Støre valgte å besøke USAs og narkobaronenes stattholder Karzai. På vegne av den norske regjeringen reiste han som framstående representant for okkupantene som har voldtatt Afghanistan siden 2001. Han og hans følge var et opplagt og legitimt mål for patriotisk innstilte afghanere, likegyldig om en velger å døpe dem talibanere, frigjøringssoldater eller terrorister. Derfor var det også et omfattende sikkerhetsopplegg rundt utenriksministeren. Det gjaldt ikke for følget hans.
Det er en bitter ironi at det var Thomassen som falt som offer for motstandens angrep på en høyborg og et symbol for okkupasjonsmaktene og deres lokale medløpere. Nå blir hans tragiske død misbrukt på det groveste for å snu opinionen til støtte for en opptrappet norsk terrorkrig mot Afghanistan.
Soldater i de nye spesialstyrkene må ikke la seg lokke med penger og falsk propaganda om «demokrati» og «humanisme» til å føre krig for interessene til USA og storkapitalens investeringsprosjekter. Det norske folket må vende ryggen til de rødgrønne krigshisserne og kreve NATO og alle norske styrker ut av Afghanistan.
Ikke ett øre, ikke en soldat til USAs og NATOs «terrorkrig»!
