Et spørsmål om troverdighet: Det finnes to type løgnere. Den ene formen for løgnere er tryllekunstnere. Den andre formen for løgnere er politikere.
Hovedforskjellen mellom disse er at folk uten tvil vet at tryllekunstneren lyver. Likheten mellom disse to profesjonene er dog at begge bokstavelig talt lever av å lyve og av å lage illusjoner for sitt publikum. Har er vi ved kjernen av et sentralt spørsmål vedrørende den amerikanske politikkens nåværende situasjon: det store «Trump-spørsmålet».
Fascistiske tendenser
Mange vil hevde Trump er farlig. Mange vil mene, basert på hva han selv sier i debattene og andre offentlige uttalelser, at det er mye ved hans retorikk og politiske selvmotstrid som minner om en form for fascisme iblandet den store røren med kapitalistisk og nasjonalistisk tankegods. En av begrunnelsene for dette er at han uttalt har en svært nasjonalistisk side, i kombinasjon med at han ønsker å isolere utvalgte minoriteter i samfunnet.
Likheter med Hitler?
Jeg er dog opptatt av at veldig mye av det han sier er motstridende. Derfor mener jeg vi egentlig ikke vet hvem vi har med å gjøre. For å ta en sammenligning med Hitler, så sa også han svært mye selvmotsigende og usammenhengende. For eksempel hevdet Hitler at hans politiske retning var anti-kapitalistisk, samtidig som hans eget parti ble sponset av rike kapitalister.
Da Trumps uklare ideologi, i likhet med den nasjonalsosialistiske ideologi, videre bygger på slike indre motsigelser, er det vanskelig å vite hvem man i praksis har med å gjøre. Derfor er populisme i praksis skummelt, fordi det er en inkonsekvent ideologi som kan føre med seg uforutsigbare følger.
Selvmotstridende
Samtidig som Trump uttaler at han ønsker å skape et mye bredere, allsidig og fundamentalt sterkere, internasjonalt samarbeid med Kina og Russland gjennom frihandelsavtaler, så uttaler han også at han ønsker at tollen for varer som skal inn i USA skal stige drastisk. Her kan det fort oppstå en logisk brist. Hvordan kan man si A uten å måtte si B?
«Medietekke?»
«Det eneste forutsigbare ved Trump er nettopp det uforutsigbare.»
Mange tolker Trump som en med ikke særlig høy intelligens. Det mener jeg derimot det ikke er god grunn til å tro. Trump er en salgsmann, en markedsfører. Han vet hvordan han skal få oppmerksomhet, selv om det innebærer å uttale at han ikke vet hvem Ku Klux Klan-lederen David Duke er. Han vet, som markedsfører, at all reklame er god reklame. Han vet hvordan han skal få oppmerksomhet, på godt og vondt.
Man kan i dette tilfelle lure på hva han egentlig ønsker å gjennomføre som president? Sier han ting bare for å få oppmerksomhet, eller er det en form for seriøsitet i disse sakene han tar opp? Med andre ord: hva er valgflesk og hva er ikke?
Påvirkning på velgerne
Hans folkelige måte å snakke på, som blant annet viser seg i form av de uttalelser vi til stadighet ser Trump komme med, er noe som fenger de store velgermassene. Selv om Trump er storkapitalist, snakker han på en måte som gjør at folket føler en nærhet til ham. Hans uhøytidelige fremtoning i form av hverdagslige formuleringer og vulgære uttalelser er noe de brede masser liker og kan identifisere seg med. De synes han er «kul» fordi han fremstår som «en av dem». Dette er populistens styrke.
Mediakrigen
For noen måneder tilbake, da Clinton stod mye høyere på meningsmålingene enn Trump, kom det frem at på tross av dette hadde Trump 81 ganger så mye medieoppslag som Clinton. Mange av disse mediaoppslagene har, uten tvil, handlet om kritikk til Trump og hans, mer eller mindre vulgære, uttalelser. Det viktige her er allikevel ikke hva medieoppslagene har handlet om, men at man, også gjennom sin kritikk av ham, har bidratt med å profilere ham. Vi har næret media-mongulen Trump med oppmerksomhet — gitt ham akkurat det han var ute etter. Kanskje støtter selv dette innlegget, på en indirekte måte, å fremme Trumps dominans i media? Vi må være forsiktige med hva vi gir oppmerksomhet.
Populisme + Mediadekning = Bred oppslutning
Hva som er sant og hva som er løgn er et av de fundamentale spørsmålene vedrørende Trumps politiske ideologi. Men som med alt annet , kan vi ikke si noe sikkert. Det eneste forutsigbare ved Trump er nettopp det uforutsigbare. Det er kanskje nettopp det som er det skumleste med Trump? På grunnlag av de sider ved saken jeg her har presentert mener jeg verdenssituasjonen vil komme til å bli mer uforutsigbar enn på lenge, om Trump blir valgt som USA sin neste president.
