torsdag, 20 06 2019

Innlegg i Klassekampen den 13. mars 2003


Hvem tjener på det?  Slik lød spørsmålet ML-bevegelsen i sin tid lærte at vi alltid måtte stille. Ved mange seinere korsveier har dette vist seg å være en særs nyttig leveregel.

Hvis Klassekampen tok sin revolusjonære og sosialistiske formålsparagraf på alvor, burde «ML-debatten» vært ført på ganske andre premisser. I stedet for å opptre som et hvilket som helst borgerorgan, kunne for eksempel Klassekampen ha stilt de  relevante spørsmålene av typen:

  • Hva var grunnen til at AKP(m-l) skuslet bort de udiskutable framgangene på 70-tallet?
  • Hvorfor ble marxismens ABC om proletariatets diktatur erstatta med ideer om borgerlig pluralisme?
  • Hvorfor forsvant parola om å reise kampen blant arbeiderkvinnene til fordel for borgerlig feminisme?
  • Hvordan kunne borgerskapets ideologiske press få slikt gjennomslag at partiet på 80-tallet ble NATOs forlenga arm på venstresida?
  • Hvorfor ble marxismen-leninismen erstatta med reindyrka maoisme?
  • Hvorfor lot man denne avisa forfalle til et liberalt organ for skrotvenstre og borgerlig «motkultur»?
  • Hva skjedde med klasseinnrettinga etter at partidørene ble slått opp på vidt gap for småborgerskapet?
  • Hva var feil i skolering og kommunistisk oppfostring når så mange karrierister, fagpamper og kappesvingere tøt fram på 80- og 90-tallet?

Oppsummert: Finnes det en sammenheng? Og hvem tjente på alt dette?

Omtrent sånn kunne ei revolusjonær avis ha stilt spørsmåla, og AKP og andre ville hatt muligheter til både å forklare og forsvare seg. Men i stedet blir vi presentert for borgerlig politisk psykologi som tidligere var forbeholdt VG eller Per Egil Hegge i Aftenposten.

AKP brukes som hoggestabbe, mens den egentlige målskiva for «debatten» er marxismen-leninismen som ideologi, teori og praksis. Den framstilles som et fenomen som hører fortida til, men som ennå kan beskues av særskilt interesserte i et reservat kalt AKP. Man ser helt enkelt vekk fra at AKP for lenge sida har distansert seg fra marxismen-leninismen – symbolisert ved bortraderinga av den historiske parentesen (m-l). På denne måten kan man både stigmatisere bra folk i og rundt dagens AKP, samtidig som marxismen-leninismen får dødsattesten utstedt for Braanen vet hvilken gang.     

KK-prosessen (som hadde vært en bedre vignett på serien) har imidlertid en liten hake ved seg: Verken Klassekampens aktorat (unnskyld; redaksjon) eller AKP kan vedta at marxismen-leninismen skal forsvinne. Den er like standhaftig som klassekampen. Her siktes det ikke til avisa med samme navn.        

Jan R. Steinholt

Redaktør for Revolusjon – marxist-leninistisk tidsskrift

AKP har lagt ut en rekke innlegg i denne debatten  på sine  jubileumssider.

Legg til kommentar

Vi oppfordrer til debatt og kritikk, men hold deg til saka og unngå personangrep.


Sikkerhetskode
Vis ny kode