I månedsvis, og i særdeleshet etter regjeringsangrepet på sjukelønnsordninga i fjor høst, har borgerpressa sekundert Venstres Lars Sponheim, Carl I. Hagen og Høyre i kampanjen mot «landets mektigste person» og den skumle fagbevegelsen som satte sjølveste statsminister Stoltenberg på plass. I forsvaret av sjukelønnsordninga, for øvrig samkjørt med NHO, hadde Gerd-Liv Valla unison støtte fra medlemsmassen da hun tvang regjeringa til midlertidig retrett. Etter det ble LO i alminnelighet og Valla i særdeleshet, av kapitalens mest reaksjonære politikere framstilt som «et demokratisk problem»!
Fra starten av har Valla vært sand i maskineriet for EU-tilhengerne i DnA-toppen og tilhørende herligheter som FAO, på grunn av hennes EU-motstand. Det første Ingunn Yssen gjorde da hun ble hentet inn som internasjonal sekretær i LO, var derimot å flagge sitt ja til EU.
Etter først å ha vært aktive i motstanden mot Tjenestedirektivet, snudde Valla og resten av sekretariatet i forhold til det «sukrede» direktivet, og forsøkte å kuppe igjennom LO-godkjenning i november i fjor. Etter massive protester mot dette kuppforsøket, ble sekretariatet tvunget til å legge avgjørelsen på is. Motstanden mot direktivet er fortsatt så stor innad i LO at sterke krefter i DnA og regjeringa muligens frykter at Valla kan finne på å legge tyngden inn på «feil side» ved neste korsvei. Et nei fra LO sentralt vil kunne skape alvorlig trøbbel for det helligste etter Kongehuset, nemlig EØS-avtalen. Er det her hunden ligger begravd?
Da Ingunn Yssen gikk forurettet ut mot LO-lederens lederstil som arbeidsgiver, ble det satt ny fart på kampanjen mot Valla. Og i samme øyeblikk som karrierekvinnen Yssen begynte å miste troverdighet og medienes gunst, ble et par tidligere statssekretærer og folk fra Vallas forbund NTL, satt i sving for å bekrefte lederstilen med episoder som angivelig fant sted for ti år siden. Kampanjen er i ferd med å nå orkans styrke, der målet ser ut til å være å presse Valla til å varsle sin avgang som LO-leder.
Det bør hun ikke gjøre. At Gerd-Liv Valla er en hard negl hersker det liten tvil om. Både det og partiboka har hun felles med Ingunn Yssen. For uten spisse albuer og hard hud avanserer man ikke til topps i LO-systemet eller havner i sentralstyret i Det norske Arbeiderparti. Men det blir unektelig underholdende når Valla framstilles som den grimmeste heksa i eventyret. Har alle glemt Yngve Hågensen, eller hva med Tor Aspengren? Her blei det ikke tålt mye klynking, ikke en gang fra sosialdemokrater med partiboka i orden. Sammenlignet med disse herrer, og vi kan gjerne føye til folk som Leif Haraldseth, Lars Skytøen og andre, er Gerd-Liv Valla reineste kosedyret.
Gerd-Liv Valla har også en skummel fortid som fæl kommunist, nærmere bestemt som medlem av KUL og Kommunistisk Arbeiderforbund (også omtalt som Hovden-gruppa). Karrierestigen hadde nok fått seg en tidlig knekk om hun ikke hadde funnet seg andre beitemarker og siktet inn på DnA. Men, i motsetning til talløse andre avhoppere fra ml-bevegelsen og dens avleggere, har vi aldri sett at Valla har framstått som angrende synder med obligatorisk kjetterbekjennelse.
Valla tar neppe imot råd fra oss og har neppe planer om å finne tilbake til marxismen, men vår anbefaling er likevel: Hopp heller av fra Arbeiderpartiet, Gerd-Liv! På den måten blir du ikke et så lett bytte for de kjøttsiklende EU-dyra til Stoltenberg og Jagland, og du markerer den lovpriste uavhengigheten til LO. Det ville skape historie, respekt innad, nye overskrifter og nytt fokus med en partiløs LO-leder. Som en gest kunne du jo foreslå at Yssen overtar plassen din i sentralstyret i DnA.
