Kommunevalgets vinnere blei som forventet Høyre og Arbeiderpartiet. Mens Frp, SV og Rødt har fått juling så det forslår.
Med Arbeiderpartiet og Høyre tilbake som «de to store hovedaktørene i norsk politikk», er den gamle politiske konsensus i Kongeriket midlertidig gjenopprettet.
Særlig har Høyre fosset fram og har erobra 28 prosent av stemmene. Dette har stort sett skjedd på bekostning av Fremskrittspartiet, som har gjort sitt dårligste valg på 16 år. Akkurat det er kanskje det gledeligste ved årets kommunevalg. Det elendige resultatet for FrP har flere årsaker, men Utøya-effekten og partiets rolle som gjørmedam for rasisme og fascisme er opplagt en vesentlig faktor.
Framgangen til Arbeiderpartiet (AP) i form av sympatistemmer blei mindre enn forventa, bare rundt to prosent på landsbasis. For APekattene, det vil si SV og Rødt, er valget en tilnærmet katastrofe. Begge er redusert med en tredjedel siden forrige valg.
For SV (4 %) har nedturen vært sammenhengende helt siden Kristin Halvorsen førte partiet inn i den rødgrønne regjeringa i 2005 og begynte å spise kameler til frokost, lunsj og middag. Kristin Halvorsen sier nå takk for seg som partileder, og det er dermed duket for intern krig om arverekka og partiets framtidige rolle som Stoltenbergs venstre mansjettknapp.
For Rødt, som mer enn noen gang tidligere har klint seg opp til de rødgrønne, er resultatet nok en gang en bekreftelse på at endeløse knefall for det sosialdemokratiske faderhuset ikke gir uttelling stemmemessig. Enda mer nedslående må det være at Rødts anstrengelser for å ligne mest mulig på det gamle SV, ikke gir noen som helst gevinst. Frustrerte SV-velgere flykter i panikk fra sitt gamle parti, men ser ikke på et mer og mer høyrevridd Rødt som noe alternativ. Enten har de satt seg på gjerdet, eller de flokker seg rundt det «ordentlige» sosialdemokratiet istedenfor de mindre kloningene. På toppen av det hele er Rødt sitt eget grunnfjell i ferd med å forvitre.
En valgdeltakelse på 62 prosent er ikke imponerende på bakgrunn av de talløse oppfordringene om at alle måtte gå til valgurnene i demokratiets navn. Dette er nok en bekreftelse på at tilliten til det politiske systemet og de politiske aktørene langt ifra er overveldende. I tillegg kommer at tendensen til et økende antall blanke stemmer neppe har avtatt under dette valget.
- Valgresultater (NRK)
{jcomments on}
