Jonas Gahr Støre taler til landsmøtet i Arbeiderpartiet 2017. Foto: Sandra Skillingsås, Arbeiderpartiet.– Fagbevegelsen svikta i valget, sa Ap-leder Jonas Gahr Støre til kartellkonferansen på Gol.
Så dét var altså grunnen til at Arbeiderpartiet tapte så det sang, på tross av ti millioner medlemskroner fra LO-kongressen til en Ap-valgkamp der Støre anbefalte samarbeid med fagforeningsknuserne i Venstre?
Stort frekkere er det ikke mulig å bli. En hel del forbundsledere og tillitsvalgte minner om at det faktisk er partier, ikke fagbevegelsen, som normalt skal drive valgkamp. Dessuten at flørt med Venstre og ballespark til de reformistiske samarbeidspartnerne SV og Rødt kanskje ikke var vinneroppskriften hos fagorganiserte som er møkk lei av høyrepolitikk.
Men Ap er jo bortskjemt på det området. Både LO sentralt og LO-avdelingene jobba også ved dette valget for å selge den modererte sosialdemokratiske høyrepolitikken til LO-medlemmer og andre. Det var ikke få glansa brosjyrer som ramla ned i postkassene til folk.
Arvtakerne står i kø
Hovedbudskapet var Støre som statsminister. Helst skulle LO-medlemmene stemme Ap, men Senterpartiet, SV – og til nød Rødt – var akseptable reserveløsninger. Så ble det reserveløsningene som gikk fram ved valget, mens Ap gikk på en dundrende smell.
Ingen av disse partiene – SV, Senterpartiet eller Rødt – representerer noe brudd med den sosialdemokratiske tradisjonen. To av dem er dens direkte avkom, mens Senterpartiet og Ap har levd i en slags symbiose siden kriseforliket i 1935. De rødgrønne musikantene spiller fra hvert sitt partitur fra ulike tidsperioder i Arbeiderpartiets historie. Hver på sitt vis viderefører Rødt, SV og Senterpartiet det gamle sosialdemokratiets visjoner om statlig styring, sosial inkludering og enkelte sosiale reformer. Ikke minst er de lydhøre for krava fra grunnplanet i fagbevegelsen når det gjelder motstand mot EØS og sosial dumping; i motsetning til den sosialdemokratiske Ørnen blant partiene.
Forhenværende partisekretær Martin Kolberg er ærlig nok til å si at Ap befinner seg i krise. Men Støre velger å velge bort at Arbeiderpartiet er i krise. – Jeg kjenner igjen Martin Kolbergs ordvalg, men jeg velger ikke det utgangspunktet(!), sa han til Dagsavisen.
Ørnen har landet
I forna da'r ville lederne for høyresosialdemokratiet tatt signalene inn over seg og passet på å blinke litt til venstre, sånn for syns skyld. Men dagens Ap-ledelse, med Støre i spissen, er så til de grader borgerliggjort i hele sin tenkning og sitt levesett at den ikke engang tåler å se lyserødt.
Den lar lederen av det største partilaget kjøre ut en antikommunistisk kampanje mer ekstrem enn Fremskrittspartiet noen gang har prøvd seg på. Det har skapt murring innad, heldigvis. Samtidig herjes Arbeiderpartiet av indre opprør og utmeldinger på grunn av en flyktningpolitikk som er til forveksling lik linja til det samme Fremskrittspartiet.
Høyresosialdemokratiet over hele Europa er i krise og delvis oppløsning. Unntaket er britiske Labour under venstreretorikeren og den gamle krigsmotstanderen Jeremy Corbyns ledelse. Denne britiske suksessen, sosialdemokratiets eneste europeiske lyspunkt, får likevel ingen hyllest eller omtale fra Youngstorget. Det er taust som i grava.
Den høyrevridde Ap-ledelsen med Støre i spissen framstår som fullstendig tonedøv. I et intervju med Dagsavisen i midten av november svarte Støre kontant «nei» på spørsmål om Ap burde søke seg mer mot SV og Rødt.
Vi har bare sett starten på oppløsninga i Arbeiderpartiet. Ørnen har landet, på ei råtten grein. Kråkene håper på festmåltid.
