Regjeringsskiftet kommer ikke til å endre den politiske hovedkursen i Sverige, skriver Kommunistiska Partiet (tidligere KPMLr).
«Helt siden de vendte tilbake til regjeringsmakta i 1994 har sosialdemokratiet drevet nyliberal høyrepolitikk, de siste åtte åra i organisert samarbeid med Vänsterpartiet og Miljöpartiet. Men med borgeralliansen ved roret kommer høyrepolitikken til å bli skjerpa. Det kan så være at Moderatarnas (tilsvarer Det norske Høyre) leder Fredrik Reinfeldt har framstilt seg sjøl og de nye moderaterna som en mjukere høyrevariant, men i regjering blir borgeralliansen uansett tvunget til å levere. Hvilket betyr skattelettelser for de rike, betalt gjennom forverra vilkår for arbeidsløse, sjuke og andra utsatte grupper. Regjeringsskiftet betyr dessuten at ’bombehøyre’ nå overtar utenrikspolitikken, kanskje med Nato-entusiasten Lars Leijonborg som utenriksminister. Det er et ikke usannsynlig skrekkscenario.»
Riksdags- og kommunevalget er kombinert i Sverige. Kommunistisla Partiet stilte egne lister i en rekke kommuner. Partiet gikk betydelig tilbake i sin bastion Göteborg, men noe fram i enkelte andre kommuner, som bl.a. i Lysekil.
De svenske sossarna gjorde sitt dårligste valg noensinne. Sosialdemokratenes viktigste støtteparti, Vänsterpartiet , endte på bare 5,8 prosent, en kraftig tilbakegang fra forrige valg. Det er rimelig åpenbart at Vänstern (som for år tilbake fjerna ’kommunisterna’ fra navnet) er blitt straffa for sin rolle som kapitalens støtteparti, og for den vedvarende sjølpiskinga for en gang å ha kalt seg «kommunister» som har pågått internt i partiet og i den svenske offentligheten over lengre tid.
Junilistan, som oppsto i forbindelse med folkeavstemninga mot svensk ØMU-medlemskap, fikk under en prosent av stemmene. Junilista er «EU-skeptisk», men går ikke inn for svensk utmelding av EU. EU-spørsmålet «forsvant» i den svenske valgkampen, et mønster som er kjent også fra norske riksvalg.