I forhold til folketallet blir Norge suverent best i klassen når det gjelder å stille leiesoldater til disposisjon for EU og NATO. Den lenge varsla omlegginga av «Forsvaret» skal skje i tidsrommet 2002-2005.
Hovedelementene er satsing på hel- og halvprofesjonelle «innsatsstyrker» kombinert med gradvis avvikling av vernepliktshæren, slanking av stab, nedlegging av en rekke militære installasjoner og sentralisering av kommandolinjene.
- Den kommende omstillingen av Forsvaret vil bli den mest omfattende siden endringene etter Den annen verdens krig, sa krigsminister Godal i et foredrag i Oslo Militære Samfund 8. januar 2001. - Den gang stilte Norge med personellet og støtteapparatet, mens USA bidro med hoveddelen av materiellet. Nå må vi betale materiellet selv. Jeg nevner dette fordi militære styrker i dag er en svært kapitalintensiv virksomhet, i motsetning til før da den begrensende faktoren primært var antall soldater. Det er av den grunn at modernisering betyr et redusert omfang. Dette gjelder alle land, ikke bare Norge.
På NATOs ordre
Omlegginga henger direkte sammen med NATOs og EUs nye strategi, noe krigsminister Godal også vedgår: «På NATO-toppmøtet i Washington i 1999 godkjente stats- og regjeringssjefene et oppdatert strategisk konsept. (...) NATO-landenes oppmerksomhet er etter slutten av Den kalde krigen gradvis dreiet sørover - mot urolige områder først og fremst på Balkan, men også mer generelt mot den politisk ustabile sonen fra Nord-Afrika via Midtøsten til Kaukasus. Det er gode grunner for denne endringen, til tross for at den stiller Norge overfor store utfordringer. Norge må engasjere seg i de sikkerhetspolitiske problemstillinger og eventuelle kriser som våre allierte er opptatt av, og som kan berøre Alliansens sikkerhet.»
Egne imperialistiske interesser
Oljeimperialisten Norge strekker sine grådige vinger ut over nettopp de nevnte områdene.
Nåværende statsminister og daværende olje- og energiminister Jens Stoltenberg, var i 1996 på besøk i Aserbadsjan. Som en norsk Cæsar hevet han armen i Baku og forkynte stolt at de enorme skjulte reservene i Kaspihavet skal finansiere helsevesen og pensjoner i Norge. Statoil har store eierandeler i utvinningsprosjektet, og meninga er at transporten av det svarte gullet skal gå gjennom Tyrkia. Dette er naturligvis inntekter som må forsvares... Ideen om det høyteknologiske forsvar har lenge rådd grunnen i militære kretser. Dette krever i sin tur enorme summer til investeringer i kostbart hi-tech utstyr, som for en stor del er monopolisert av det amerikanske militær-industrielle komplekset. USA kan, som det tidligere er avslørt, avkreve sine allierte astronomiske beløp når det gjelder innkjøp, reparasjon og vedlikehold av disse anskaffelsene. Investeringsbehovene er umettelige, samtidig som de løpende drifstkostnadene til store vernepliktshærer tømmer budsjettene.
6.000 kroner pr. innbygger
- Dersom utviklingen skulle fortsette i samme spor som nå, ville Forsvaret om noen få år bruke hele sitt budsjett på drift, og ikke ha noe til å investere i nytt materiell. Det er denne utviklingen som har brakt Forsvaret opp i en krise, ifølge Forsvarsdepartementet. Regjeringen foreslår at omlag 5 000 årsverk tas ut av fredstidsorganisasjonen. Innsparingene skal bli på ca. 2 milliarder kroner i årlige driftsutgifter. Videre anbefales det at Forsvaret tildeles 112 milliarder kroner totalt i perioden 2002-2005, gjennomsnittlig omlag 28 milliarder kroner i året. 24 milliarder av dette skal i perioden gå til investeringer i nytt materiell. Hver eneste nordmann betaler nærmere 6 000 kroner i året til «forsvaret». En vanlig familie på to voksne og to barn må dermed ut med 60 kroner hver eneste dag. I tillegg kommer forskjellige hemmelige budsjettposter til NATO-formål, spionasje og etterretning etc. Men på dette området er det ingen politikere som hyler om innsparing i de offentlige utgiftene. Tvert om. Også krigsministeren mer enn antyder at disse summene må øke kontinuerlig i åra som kommer, og at NATO ikke vil forstå at det styrtrike Norge ikke betaler fett for seg. Dette vil ifølge Godal også være en god politisk investering, fordi Norge da vil bli hørt på av USA og EU!
Kutter i vernepliktshæren
Nedskjæringer i det enorme militære byråkratiet og sløseriet (som alle norske vernepliktige kjenner) hersker det stor politisk konsensus om. Debatten dreier seg mer om den faktiske nedbemanninga av vernepliktshæren og avviklinga av en rekke etablerte militære anlegg, kystfort og øvingsleire. For mange sivile lokalsamfunn i distriktene vil nedlegging av militære anlegg få til dels dramatiske følger. Mobiliseringsstyrken vil etter dette samlet bestå av ca. 125 000 mannskaper, fordelt på 40 000 i Hæren, 60 000 i Heimevernet, 10 000 i henholdsvis Sjøforsvaret og Luftforsvaret og ca. 5 000 på felles områder. Dette er omlag en halvering fra dagens nivå.
Vernepliktige soldater er uegna til å slåss på fremmed jord for å sikre norske (eller tyske og amerikanske) imperialistiske interesser, helt enkelt fordi de mangler enhver motivasjon for å slakte ned sivilbefolkninga i land som åpenbart ikke utgjør noen som helst trussel mot norsk territorium.