19 april 2024

Abonnér for kr 150,–

Vipps til 114366 eller bruk betalingskort

Kathrine Kleveland foran Borgarting lagmannsrett. Foto: Nei til EU.Ny rettsrunde for søksmålet fra Nei til EU. Kathrine Kleveland foran Borgarting lagmannsrett. Foto: Nei til EU

Pressemelding fra Nei til EU 20.03.20:

Borgarting lagmannsrett har opprettholdt avvisningen av ACER-søksmålet. Lagmannsretten tilkjenner derimot ikke Staten saksomkostningene. Nei til EU vil nå gjennomgå kjennelsen for å vurdere anke til Høyesterett.

– At Staten ikke får dekket saksomkostningene, verken i tingretten eller lagmannsretten, ser vi som en anerkjennelse fra retten om at saken reiser prinsipielle spørsmål. Nei til EU ser imidlertid med bekymring på en rettspraksis der den dømmende statsmakt gir den utøvende statsmakt medhold i at en folkelig organisasjon ikke skal få fremme søksmålet sitt mot Staten, sier Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU.

EUs Energipakke 3 skapte stor debatt. Nei til EU mener at forskriftene som gjennomfører Energipakke 3 er ugyldige, fordi Stortingets vedtak ble gjort i strid med Grunnloven. Nei til EU har alltid jobbet mot suverenitetsavståelse og forsvart Grunnloven.

– Dette er suverenitetsavståelse i strid med Grunnloven på et av samfunnslivets kjerneområder, nemlig energisektoren. Suverenitetsavståelsen har i seg et potensiale til å medføre vedtak som berører alle sider ved samfunnet. Det er ikke noe abstrakt ved dette, konsekvensene er tvert imot konkrete og inngripende, påpeker Kleveland.

– Å ta kontroversielle vedtak til domstolene må være en demokratisk rett for enhver borger og organisasjon. I særlig grad må denne retten gjelde store folkelige organisasjoner, som organiserer bredt i samfunnspolitisk viktig spørsmål, som nettopp Nei til EU gjør. Å avvise søksmålet er å innsnevre de demokratiske rettighetene, sier Nei til EU-lederen.

Denne sikkerhetsventilen er særlig viktig i EØS-saker. Alt EØS-regelverk kommer fra EU, og det er en forutsetning i EØS-avtalen at regelverket fortløpende skal tas inn i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett. Dette skjer internt av statsmakten, i skjæringspunktet mellom juss og politikk, og med stramme tidsfrister. Dermed gir EØS-regelverket et demokratisk underskudd i forhold til forberedelse og vedtak av den ordinære nasjonale lovgivningen.

NAV-skandalen har vist behovet for rettslig prøving av hvordan EØS-regler gjennomføres i Norge. Det er uforståelig at retten ikke ser ut til å ha tatt disse erfaringene inn over seg, slik at utilsiktede konsekvenser på energiområdet kan avverges på et tidlig stadium.

For mer informasjon, kontakt:

Kathrine Kleveland, tlf. 928 25 162

Mer om ACER-søksmålet fra Nei til EU

Gjeldskrise i det kapitalistiske Kina
Storbyen Guangzhou. Illustrasjonsfoto: Huramaul fra Pixabay Et av verdens største...
Les videre
Strømopprøret: Et rop om planøkonomi
Industriaksjonen, Nei til EU, Motvind Norge og andre krefter står sentralt i folkeopprøret mot...
Les videre
Kontinuerlig monopolisering i bank og finans
I norsk målestokk er Den norske Bank (DnB) en finanskjempe. Bankens oppkjøp av en brysom utfordrer...
Les videre
Fiktiv pengekapital og kryptovaluta
For mange framstår kryptofenomenet som mystisk og nesten uvirkelig. Vi tar en nærmere titt bakom...
Les videre
Finanskapitalen setter den globale politiske...
Lenins definisjon av imperialisme blir bekreftet til overmål når man observerer størrelsen og...
Les videre