Norge blir i disse dager utsatt for massiv miljø- og naturvandalisme i NATO-regi. Likevel tier de store miljø- og naturvernorganisasjonene. Hvorfor?
Rett skal være rett: Naturvernforbundet påpekte i september at det er vanvittig sløsing og plastforsøpling når soldatene på NATO-øvelsen Trident Juncture blir forsynt med 4,6 millioner plastflasker fylt med kjøpevann, fordi de ikke vil drikke vann fra naturen eller fra springen. Lokale miljøorganisasjoner i Trøndelag er et hederlig unntak fra det som ser ut til å være regelen. De har advart mot de dramatiske miljøkonsekvensene.
Bortsett fra dette, har det vært lite krutt i en miljøbevegelse som vanligvis ikke er redd for å fyre av en salve mot langt mindre miljøsyndere. Det kan virke uforståelig. Vi snakker om massiv forurensning av vann, luft og jord når 50.000 soldater og ti tusen militære kjøretøyer baner seg vei gjennom store deler av Østlandet og Midt-Norge. Krigsskip utenfor norskekysten med atomvåpen om bord gjør ikke akkurat saken bedre.
Enormt energiforbruk og massive utslipp
Militære operasjoner har et enormt energiforbruk og tilhørende utslipp. Det amerikanske forsvarsdepartementet er verdens største miljøforurenser målt i forbruk av oljeprodukter. Utslippene av kjemikalier er på nivå med totalen fra USAs fem største kjemiske industrikonsern.
Selv på egen jord forurenser den amerikanske stridmaskinen jord og drikkevann. En rapport har påvist at drikkevannet ved marineinfanteriets base Camp LeJeune på den amerikanske østkysten har vært forurenset av en giftig kjemisk cocktail gjennom flere tiår. Basen dekker et område på om lag 380 kvadratkilometer.
Lignende forhold er rapportert fra amerikanske baser i Nevada. Tilstanden i og rundt de 180 utenlandske militærbasene er selvsagt langt verre enn i USA, hvor hæren tross alt er nødt til å ta visse hensyn til innbyggerne og egne politiske myndigheter. Hvor ille det blir på Værnes nå som norske myndigheter har vraket basepolitikken vår, gjenstår å se.
Tungmetallene forblir
Krigene som USA, NATO og Norge har ført mot land som Serbia (tidligere Jugoslavia), Irak og Libya var bestialske i seg selv. Langtidseffekten for menneskene som fortsatt bor der er massiv forurensning fra bly, kvikksølv og utarmet uran. Dette er stoffer som stammer fra vanlig stridsammunisjon og fra panserbrytende granater og som mange år etter at kamphandlingene har opphørt, fører til deformerte barn og et utall krefttilfeller.
Selvsagt er det forskjell på øvelse og krig. Men også øvelsesammunisjon legger igjen synlige og usynlige spor i natur og kulturlandskap.
Norge fallbyr inn- og utmark til NATO
Normalen i Europa er at militærøvelser blir avgrensa til militære baseområder og utmark som er reservert til formålet. Men i Norge foregår øvelser på så vel statlig som privat grunn. Som eneste land i NATO har Norge i over 50 år ønsket allierte velkommen til å øve på krig utenfor militære områder, skriver Aftenposten 14. oktober. Forsvaret rekvirerer rett og slett øvingsområdene som de og NATO vil ha. Innad i NATO markedsfører Norge seg aktivt som medlemslandet med de mest unike øvingsmulighetene, bekrefter tidligere hærsjef Robert Mood, i dag president i Norges Røde Kors.
Trident Juncture er lagt til det verst tenkelige tidspunktet, i høstmåneder når jordene er oppbløtte av regn og telen ennå ikke har satt seg. Skadene vil derfor garantert bli mye større enn ellers på kornåkre og annen innmark, i tillegg til skadene som blir påført skogsområder, bekker og elveleier. Bønder og grunneiere er forståelig nok nervøse.
Den som tør, tier ikke
Det burde også miljø- og naturvernorganisasjonene være. Det er på tide at de viser konsekvens, uten å skjele til at staten kan straffe organisasjoner som har «feil miljøfokus». I forslaget til statsbudsjett for 2019 varsler regjeringa at den vil redusere tilskuddet til frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige miljøstiftelser til 52 millioner kroner, til tross for at Miljødepartementets budsjett som helhet øker betydelig.
Miljøorganisasjonene har ennå muligheten til å vise at de tør å utfordre den verste miljøsynderen av dem alle: Forsvaret og NATOs militærmaskin. Om de ikke gjør det, sliter de med sin troverdighet.