søndag, 18 08 2019

NATO har offisielt måttet innrømme at de har slaktet et titall barn og andre sivile i Tripoli. Men NATO-mafiaen nekter å oppgi hvilke lands fly som står bak ugjerningene.

Det danske forsvaret har likevel offentlig gått ut og sagt at danske jagerbombere ikke var ute på angrepstokt den aktuelle dagen. Norske myndigheter nekter derimot å bekrefte eller avkrefte om norske F-16 var involvert. Sporene peker dermed i retning av fly fra den norske skvadronen, som nylig ble skamrost for sin tjenesteiver og effektivitet av den amerikanske krigsministeren Robert Gates.

Å myrde libyske sivile «i noen sammenhenger» er offisiell norsk krigspolicy: – Sivile kan i noen sammenhenger være legale og legitime mål, sa oberst Petter Lindqvist til Ny Tid den 7. juni.

Samvittighetskvaler rir regjeringspartiet SV som «ber om å få vite om norske fly var involvert i bombingen av sivile». Men det nekter krigsminister Grete Faremo, som for bare noen uker siden kunngjorde at Forsvaret ville legge opp til større åpenhet rundt «engasjementet» i Libya. Hun sier til NTB at «det ville være uheldig om enkeltmål kobles til en enkelt nasjon eller til en enkelt pilot».

«Sivile kan i noen sammenhenger være legale og legitime mål.» (Oberst Petter Lindqvist til Ny Tid.)

Faremo legger på den norske regjerings vegne opp til en ny internasjonal forsvarsprosedyre, i forvissning om at norske krigsforbrytere og deres politiske instruktører aldri vil bli stilt til ansvar, i hvert fall ikke i egen levetid.

Slik skråsikkerhet kan være farefylt. Krigsforbrytere som Göring og Hess trodde at Det tredje riket var uovervinnelig. Men selv de hadde ikke mage til å unnskylde seg med at «det ville være uheldig om enkeltmål kobles til en enkelt nasjon eller til en enkelt pilot». De ville blitt klubbet ned for å vise ringeakt for retten i Nürnberg.

Domstolen la blant annet disse prinsipper til grunn:

Prinsipp 1: Enhver person som utfører en handling som utgjør en handling som er en forbrytelse under internasjonale lover, er ansvarlig for denne, og kan straffes.

Prinsipp 2: Det faktum at internasjonale lover ikke fastsetter straff for en handling som utgjør en forbrytelse under internasjonale lover, fritar ikke personen som utførte handlingen fra ansvar under internasjonale lover.

Prinsipp 3: Det faktum at en person som utførte en handling som utgjør en forbrytelse under internasjonale lover handlet som statsoverhode eller ansvarlig offentlig tjenestemann fritar ikke personen fra ansvar under internasjonale lover.

Prinsipp 4: Det faktum at en person handlet etter ordre fra sin regjering eller en overordnet fritar ham ikke fra ansvar under internasjonale lover, såfremt et moralsk valg faktisk var mulig for ham.

Men i den nye verdensorden gjelder visst andre regler. Organisert kriminalitet i NATO-regi gir – inntil videre – immunitet mot straffeforfølgelse.