«Den kjære leder» Kim Jong-il er død, og millioner av nordkoreanere er sønderknuste. Tårene triller hos et helt folk, kanskje mer fordi Kim Jong-il var sønn av sin revolusjonære far Kim Il-sung enn fordi han var den han var. Ikke desto mindre, sorgen er massiv.
Koreanerne sørger. Foto © Korea News ServiceVestlige medier svarer som vanlig med å latterliggjøre nordkoreanerne som ikke forstår «sitt eget beste». Nå øyner de håp om å bli kvitt «det despotiske regimet» i Pyongyang som imperialistene ikke har greid å undertvinge etter snart seksti år med militære provokasjoner, utsulting og trusler. Kanskje gjør de opp regning uten vert.
Paradokset er at Kim var noe så sjeldent som en elsket statsleder. Despot eller ei, fra sin grav kan Kim Jong-Il være trygg på at ikke en eneste en av de vestlige politiske lederne er i nærheten av hans popularitet på hjemmebane. De fleste av disse statslederne er forhatt av sine egne folk. Hvor mange briter, franskmenn eller grekere ville felle en tåre hvis en David Cameron, en Sarkozy eller en Papandreou fikk en brå død?
Vi skjønner godt at den politiske eliten i USA og Europa er misunnelige på Kim Jong-il.