Regjeringa varsler pålegg om bruk av munnbind, og prisen på ansiktsmasker går til værs. Konkurransetilsynet nekter å gripe inn – for ikke å forstyrre samhandelen i EØS-området.
Vi er i gang med en ny runde i koronapandemien etter at regjeringa «åpnet opp» tidligere i sommer. Etter at de først innførte slakkere regler for kollektivtransport og for restauranter, forbereder myndighetene nå å ty til anbefalt bruk av munnbind som nytt nødtiltak.
Prisøkning på 2000 prosent!
Produsentene og apotekkjedene ser sjølsagt sitt snitt til å ta ut ekstraprofitt. Munnbind som før pandemien kosta 60 øre stykket selges nå for 12 kroner og mer! Apotekkjeden Boots selger en pakke med 50 munnbind for 745 kroner. I januar solgte kjeden et lignende produkt til 100 kroner. De andre apotekkjedene har en tilsvarende prisutvikling, så da er «konkurransen» ivaretatt.
Familier kan bli flådd
Dette betyr at en familie kanskje må ut med fire tusen kroner i måneden dersom munnbind blir påbudt i kollektivtrafikken og andre sammenhenger. Myndighetene har som sin viktigste oppgave å beskytte befolkningen. Hvis de vurderer munnbind som et nødvendig tiltak, bør det være sjølsagt at det blir tilbudt gratis, eller i det minste på blå resept.
Men nei. Konkurransetilsynet synes ikke dette er en «spesiell» situasjon, sjøl om lovhjemmelen fins i Lov om pristiltak:
«Når det er nødvendig for å fremme en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, kan Tilsynet og regjeringa fastsette: vedtak om maksimalpriser, minstepriser, prisstopp, prisberegninger, rabatter, maksimalavanser, leverings- og betalingsvilkår og andre bestemmelser om priser, fortjenester og forretningsvilkår.»
Konkurransetilsynet begrunner sin passivitet med at et pristak vil gjøre at importørene ikke finner det attraktivt å selge munnbind, og dermed vil det oppstå mangel i markedet. Her kommer det også fram at Tilsynet gir blanke i hva det koster forbrukerne; logikken er at så lenge alle kjedene har lagt flere nuller på sine priser og det ikke kan dokumenteres prissamarbeid, så «fungerer konkurransen».
Det Konkurransetilsynet ikke forteller, er at tilsynet er livredd for å gjøre noe som helst som kan forstyrre samhandelen i EØS-området. Det vil nemlig være i strid med EØS-avtalen og en rekke lover og forskrifter som følger av den. Ettersom munnbind i stor grad blir importert fra andre EØS-land, vil ethvert pristiltak bli vurdert som et inngrep i denne samhandelen.
Regjeringa burde for lenge siden ha tatt effektivt grep for å sørge for nasjonal produksjon av munnbind. Noen bedrifter, som Janus, har gjort det, men statsstøttereglene gjør at regjeringa kvier seg for å gå aktivt inn. I stedet messer den om at vareflyten på Det indre markedet i EØS vil sikre oss det som trengs. Men de fleste har ikke glemt hvordan EU stoppet forsyninger til Norge i flere dager på svenskegrensa i vår, da unionen ville prioritere sine egne medlemsstater.
Et resultat av EØS-avtalen
Konkurransetilsynet er sjøl et resultat av EØS-avtalen. Tidligere var det Prisdirektoratet og Pristilsynet som fastsatte maksimalpriser på en rekke felter. Prisdirektoratet bestemte for eksempel at drosjetakstene fulgte prisutviklinga ellers og garanterte like takster over hele landet. Det har lenge vært historie.
Samtidig med at EØS-avtalen trådte i kraft, ble Pristilsynet nedlagt og erstattet med Konkurransetilsynet. En ny konkurranselov kom i 1993. Fra da av var det ikke å slå ned på ublu priser som var hovedformålet, men å sørge for konkurranse som det påstått mest effektive middelet for effektiv ressursutnyttelse. Konkurransetilsynet har de seinere åra vært en hovedaktør for å tvinge gjennom liberalisering av blant annet drosjenæringa, en liberalisering som har ført til langt høyere, ikke lavere, takster i ei næring som nå nærmest er i oppløsning.
Ikke bare har vi myndigheter som bryr seg sånn passe om å beskytte befolkningen mot viruset. Vi har også myndigheter som legger seg paddeflate for monopoler som utnytter situasjonen til å flå vanlige folk. Når noen jamrer seg over det, er det bare å vise til de hellige konkurransereglene som EØS-avtalen pålegger oss. Hvor lenge vil folk finne seg i det?
