Nordmenn må være et usedvanlig sindig folkeferd. Når Oljefondet spiller vekk «pensjonssparing» tilsvarende et helt statsbudsjett, er ikke det nok til å utløse masseopptøyer, bare et og annet frustrert leserinnlegg.
Norges Bank har «forvaltet» vekk 650 milliarder kroner i 2008 på styrtende aksjekurser. I tillegg kommer et par hundre miliarder i tap de første månedene av 2009. I januar tilsvarte tapene 5,5 milliarder kroner – hver dag!
Denne artikkelen er lang, bruk artikkelindeks.
Spekulative giganttap
– Det har vært et privilegium å kunne spille en rolle i sikringen av den norske finansformuen for fremtidige generasjoner, sa Knut N. Kjær da han i september 2007 sluttet som sjef for Norges Bank Investment Management (NBIM), bedre kjent som Oljefondet. – Jeg tror dette vil gå bedre fremover, sa Kjær til NA24 den gangen. Samme Kjær skrøt av den gode kontrollen man hadde over fondets forvaltning.
Kjær tok sin hatt og gikk i rett tid. I september 2007 var det tydelig at krisa var under oppseiling. De første signalene kunne merkes allerede våren samme år.
Alle investorer har tapt på kursraset internasjonalt i 2008, som har vært den største nedturen for det globale aksjemarkedet de siste hundre åra. Men Oljefondets «aktive forvaltning» sørget for at pensjonsmidlene til Ola og Kari endte opp i de råtneste av de råtne papirene, subprimelån i USAs boligmarked. Dermed ble fondets negative avkastning ytterligere seks prosent dårligere enn gjennomsnittet, noe som ga et ekstra tap på 70 milliarder kroner.
Enda mer til aksjer
Det er Norges Bank som forvalter oljefondet, eller «Statens pensjonsfond – utland» som det offisielt heter. Fondet er nå blant de virkelig store aktørene på verdens aksje- og obligasjonsmarkeder. Kvartalsrapporten viser at det norske fondet nå eier over en prosent av aksjene i Europas industri og bankvesen.
For å «sikre framtidas generasjoner» som det så vakkert heter, skulle fondet plassere 40 prosent i aksjer, og de resterende 60 prosentene i obligasjoner. Dette ble snudd til motsatt fortegn av finansminister Kristin Halvorsen i 2007, med den begrunnelsen av aksjemarkedet gir større potensiell avkastning. Liberalistene i Fremskrittspartiet var de eneste medlemmene av finanskomiteen som var imot! I februar 2009 er aksjeandelen kommet opp i vel 52 prosent, og fondet har dermed frie tøyler til å investere videre for å nå opp til kvoten som er fastsatt.
Søppelinvesteringer
I et foredrag i Polyteknisk forening 2. november 2006 hadde oljefondets daværende sjef Knut Kjær ivrig argumentert for å plassere mer av oljeformuen i aksjemarkedet: – Jeg har allerede vist at aksjer gir er en langt bedre sikring av sparekapitalen enn å være kun i petroleum. Dessuten – aksjer er en realplassering, vi kjøper oss eierandeler i verdens produksjonskapasitet, sa han.
Det siste var og er en sannhet med store modifikasjoner. Det er ikke produktive investeringer som først og fremst preger porteføljen. Allerede i 2002 bestemte daværende finansminister Per-Kristian Foss (H) at fondet skulle investere i amerikansk pantegjeld. Idag utgjør disse «søppelinvesteringene» ca. 145 milliarder, hvorav det meste trolig er tapt for alltid. Fondets USA-investeringer er plassert i en lang rekke av de kriseramma amerikanske kredittinstitusjonene og investeringsbankene som Citigroup, Morgan, Lehman Brothers osv. Mange av de samme finanshusene er brukt av Norges Bank som «rådgivere» og forvaltere av plasseringene. Ved utgangen av tredje kvartal ble 376 milliarder kroner forvaltet av store, internasjonale finanshus og meglerselskap. En stor andel av plasseringene er tilfeldigvis gjort i nettopp de samme selskapene…
Pumpet milliarder inn i Lehman Brothers
Oljefondet kjøpte seg for eksempel kraftig opp i Lehman Brothers (som gikk overende i fjor). Dette avstedkom et fornuftig spørsmål høsten 2008 fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter (FrP!) til finansministeren: «Ifølge offisiell oversikt har oljefondet siden nyttår kjøpt seg kraftig opp i det kriserammede selskapet Lehman Brothers. Ifølge uoffisielle beregninger kan oljefondet risikere å tape mer enn 5 mrd av fellesskapet sine midler på denne svært risikofulle spekulasjonsstrategien. Kan Finansministeren bekrefte at tapet trolig blir i denne størrelsesorden?»
Hagesæter fikk selvsagt et goddag-mann-økseskaft-svar fra finansminister Kristin Halvorsen om at Norges Bank gjør en fortreffelig jobb som sikrer god avkastning over tid osv.