Regjeringa planlegger å «forenkle» systemet for merverdiavgift (moms) ved å fjerne alle reduserte satser. Forslaget betyr en dramatisk utgiftsøkning og ekstraskatt for vanlige folk.
Et regjeringsoppnevnt utvalg foreslår å fjerne alle fritak og reduserte satser – som på matvarer og kollektivtransport. Om forslaget som er på høring blir vedtatt, innebærer det en dramatisk utgiftsøkning for vanlige folk. Isteden for dagens fire satser på null, 12, 15 og 25 prosent vil utvalget (NOU 2019:11) erstatte alle med én felles sats på 23 prosent.
Moms er en skattetorpedo som rammer vanlige folk, ikke de rike. Mens den ordinære skatten er progressiv og øker med inntekt, rammer indirekte skatter som moms vanlige folk mye hardere enn de som har flust med penger. At den samme matkurven blir hundre kroner dyrere betyr sjølsagt ikke det samme for aleinemora som for børsmekleren.
«Merverdiavgiftens formål er å skaffe staten inntekter». Momsen tar ingen sosiale hensyn.
Men momsen tar ingen sosiale hensyn. «Merverdiavgiftens formål er å skaffe staten inntekter», som det står i mandatet utvalget har fått av Finansdepartementet.
I 2019 er merverdiavgiftsinntektene anslått til å utgjøre om lag 310 milliarder kroner. Det er omtrent en femtedel av de samla skatte- og avgiftsinntektene her til lands.
Indirekte skatteøkninger
Den opprinnelige omsetningsavgiften var en «kriseskatt» som kom i depresjonsåret 1935. Den var beskjeden og skulle være midlertidig. Isteden har avgiften est ut som en ballong og blitt permanent.
Kriseskatten som ble permanent
Dagens merverdiavgiftssystem ble innført tross kraftige protester i 1970, den gang med en sats på 20 prosent og med mange fritatte områder. Siden har satsen blitt justert oppover til 25 prosent, også for matvarer. I 2001 inngikk Arbeiderpartiet et forlik med sentrumspartiene om å halvere momsen på matvarer. Få år seinere ble en del av det tapte tatt igjen ved at tjenester som hadde vært fritatt ble sluset inn i momssystemet. Det gjaldt for eksempel kinoer og kollektivtransport.
Teksten fortsetter under bildet.
På tide å reise moms-motstanden igjen! Bildet er fra 1. mai i Oslo 1969, ukjent fotograf. CC BY-NC-ND
For å smøre opinionen ble den først satt lavt, til seks prosent. Innføringa ble til og med sukra med at det skulle gi mer og bedre kollektivtransport. Vi kalte det som skjedde i 2004 for Den kollektive momsbløffen. Siden har kollektivmomsen økt til åtte, ti og nå tolv prosent.
Så mye for alle de vakre orda om at folk skal oppfordres til å reise kollektivt! Typisk for alle partiene som messer om «billigere kollektivtransport» er at ingen snakker om å gjeninnføre nullmoms på kollektivtransport. Da ville et månedskort f.eks. i Oslo straks bli 80 kroner billigere!
Det er du som får momsregninga
Momssystemet er et byråkratisk og sinnrikt system som sørger for at det er siste leddet i kjeden som betaler ekstraskatten, samtidig som transaksjonene mellom industri-, finans- og handelskapital slipper. De næringsdrivende kan nemlig motregne utgående moms mot inngående. Dette gir dem i tillegg skattemessig kreditt fordi momsen betales etterskuddsvis, og åpner dessuten for svindel og fiktive fakturaer der private utlegg inngår i næringsvirksomheten.
Et system for svindel og skattekreditt
Forbrukerne har ingen sånne muligheter og sitter igjen med skatteregninga.
På noen områder fins det ennå fritak eller reduserte satser. Det gjelder for eksempel for bøker, tidsskrifter, idrett og kultur. Dessuten har Nord-Norge siden 1969 hatt momsfritak for strøm og elavgift. Det skal vekk. Sånn skjerming vil ikke det offentlige utvalget ledet av tidligere Virke-direktør Vibeke Hammer Madsen ha noe av:
«Reduserte satser og særlig nullsats stimulerer forbruket av de aktuelle varene og tjenestene, og innebærer henholdsvis lettelser og fullstendig fritak fra den forbruksbeskatningen som alminnelig sats ville medført.»
Det må altså bli slutt på at finnmarkingene lar seg «stimulere» til å bruke strøm når gradestokken viser minus 30!
Reis motstand – vekk med momsen!
På område etter område konkluderer utvalget med at nullmoms eller reduserte satser «ikke er et målrettet virkemiddel» og foreslår andre kompensasjonsordninger. Det er i stor grad bløff, fordi en rekke av dagens støtteordninger til distrikter, presse osv. allerede er under press både fra regjeringa og fra EØS-avtalens vaktbikkje, ESA.
Mandatet utvalget har fått handler om å få til forenklinger som ikke fører til reduserte inntekter til staten. Den trenger som kjent nye penger for å føre kriger i utlandet og ruste opp som NATO forlanger. En felles sats på – i denne omgang – 23 prosent betyr trolig enda større skatteinntekter. Plyndringa av folk vil sikkert bli forsøkt kamuflert gjennom nye «skattelettelser» i form av et par hundrelapper i året for vanlige folk og noen millioner til de rikeste.
Den kapitalistiske statsmaskinen finansieres derimot gjennom skattlegging av innbyggerne. En ærligere og mer «sosial» form for skattlegging under kapitalistiske forhold er å fjerne hele momssystemet og kompensere med skatt på inntekt av arbeid, eiendom og formue. Ingenting ville være enn større forenkling enn det. Men det ville gå ut over de rike. Derfor er det en syndig tanke for kapitalismens administratorer og hjelpesmenn å avskaffe de indirekte skattene.
Først under sosialismen er det mulig å avskaffe skattesystemet helt og holdent. Ikke desto mindre er det rett å reise kravet «Vekk med momsen» i fagbevegelsen og blant folk flest. Et absolutt minstekrav er at forslaga om fjerning av fritakene og reduserte satser på mat og transport blir slått tilbake.