Den økonomiske verdenskrisa skrur seg til. Panikken herjer aksjemarkedene. Igjen. Oslo Børs har falt fra rundt 450 til 350 poeng.
Det bratteste fallet har vært i de første ukene av august. Ei og en halv uke etter at kursraset startet fredag 31. juli, hadde børsen falt mer enn 21 prosent. Definisjonen på et krakk er når børsene faller tjue prosent eller mer over et kort tidsrom.
Krisa som slo inn i 2008 har vært mer eller mindre permanent i store deler av EU, i USA og Japan. Den kortvarige oppgangsperioden for tysk og amerikansk økonomi er allerede i ferd med å snu til ny resesjon. Eurosamarbeidet står i overhengende fare for å bryte fullstendig sammen.
Kapitalismen befinner seg i den alvorligste krisa siden den store depresjonen som preget verdensøkonomien på 1930-tallet. Vi er nå på vei inn i en ny og enda mer omfattende depresjon som vil utløse nye opprør og revolter. Norge slipper ikke unna i det lange løp.
Demningen brister
Etter den historiske nedgraderinga av USAs kredittverdighet og åpenbaringen av tilstanden i enda ett av Den europeiske unionens fallittbo, Italia, har de store ord om at «vi har nå kommet gjennom finanskrisen» og «det er blitt ny fart i verdensøkonomien» forstummet. Demningen av papirpenger som skulle stanse syndefloden ligner mer og mer på flytende cellulose.
For hver gang den europeiske sentralbanken ECB, den amerikanske regjeringa og Federal Reserve pisser i buksa for å holde varmen, blir effekten mer kortvarig. De desperate forsøkene på å utsette krakket gjennom nye låneopptak og full fart på seddelpressene, hjelper stadig mindre. Rentenivået er allerede så nær nullpunktet – i seg sjøl et vitnesbyrd om alvorlig krise – at sentralbankenes styringsmuligheter snart er ikke-eksisterende. Reallønna synker og arbeidsløsheten øker; «hjulene holdes i gang» ved at folk fristes eller tvinges til å oppta mer privat gjeld for å få endene til å møtes.
Ettersom renta ikke kan settes ytterligere ned, har Federal Reserve gått til det ekstraordinære skrittet å love at den vil ligge på dagens lave nivå i to år framover. Om dette beroliget eiendomsinvestorene en stakket stund, så har det samtidig amputert handlingsrommet til den amerikanske sentralbanken i 24 måneder framover.
Spillekasino
Til tross for at spekulantene langt på vei har fått skylda for finanskrisa, blir lite gjort for å begrense kasinospillernes opsjonsfester og short-salg. Forståelig nok, i og med at croupierene er de samme storbankene som forlanger løsepenger fra «sine» regjeringer når det kniper.
Derivatmarkedet representerer «verdier» som er ti ganger større enn bruttonasjonalproduktet til alle land i verden.
Derivatmarkedet er et fiktivt elektronisk spillekasino som representerer «verdier» som er ti ganger større enn bruttonasjonalproduktet til alle land i verden. Det er snakk om beløp i størrelsesordenen seks hundre tusen milliarder dollar … Dette er et marked skapt av de samme bankene som «for enhver pris» må reddes med skattebetalernes penger. Gjennom opsjoner kan man spekulere og tjene penger på at markedet stiger, faller eller står stille. Inngangsbilletten er også lavere enn ved ordinære aksjekjøp. Dette «fleksible» systemet bidrar sjølsagt til enorm ustabilitet i et allerede vaklende system.
Krisa har sin underliggende årsak i at den kjøpekraftige etterspørselen henger etter varemengden som hives ut på markedet. Store mengder ledig pengekapital jakter på alternative plasseringsmuligheter. Men spekulative finanstransaksjoner skaper sjokkbølger – noen styrte, andre mer tilfeldige – som blir den utløsende faktor. På overflaten ser det dermed ut som om det er spekulasjon og «uansvarlig» kapitalisme som har skylda for krisa, ikke systemet i seg sjøl.
Blytung redningsvest
Finansdepartementet i USA er i virkeligheten fallitt. Spesielt etter at Bush og Obama har pøst tusenvis av milliarder av offentlige midler ut for å redde bankene og føre flere kriger, er USA verdens mest forgjelda land. Både gjelda og budsjettunderskuddet er astronomisk. Sånn sett burde alle kapitalismens normale mekanismer føre til at dollaren ikke bare ble svekket, men falt som en stein og ble erstattet med en annen verdensvaluta.
Men den amerikanske dollaren støtter seg på verdens sterkeste militærmakt. USA er det eneste landet som er i en stilling der det ustraffet kan «lage» penger, fordi landets valuta påtvinges hele resten av verden, om nødvendig med militærmakt. På denne måten er USA både verdens største debitor, men også verdens største kreditor.
USA har fortsatt maktmidler (for eksempel gjennom Det internasjonale pengefondet, oljekartellene osv.) til å manipulere dollarkursen. Dollaren er svak mest som følge av styrt spekulasjon, som i et passende øyeblikk vil sørge for at den styrker seg igjen. Dette vet finanskapitalen instinktivt. Ved hvert nye børsras eller kriseutbrudd ser vi derfor ikke en flukt fra den svake dollaren, men til den. Ironisk nok blir den vaklevorne dollaren dermed ansett som ei trygg havn i urolige tider, noe som bidrar til å holde dollaren oppe på bekostning av andre valutaer.
Gullprisen nærmer seg 1900 dollar per unse.
Situasjonen er annerledes på varebørsene. Investorer som opererer i realøkonomien styrer unna valuta- og derivatmarkedene og løper til sikrere plasseringer som gull og jordbruksland. Gullprisen nærmer seg nå en historisk rekord av 1900 dollar per unse, hvilket er en femdobling i løpet av få år.
Boble-Norge
Norge er stadig vekk gunstig stilt takket være oljeformuen og fraværet av negativ statsgjeld. Daværende finansminister Kristin Halvorsen (SV) proppet i 2008 for sikkerhets skyld bankene med statsgaranterte penger.
Kriseutslagene var verst i byggebransjen – noe som i sin tur sørga for at boligbobla kunne blåse seg opp enda mer, ettersom mange byggeprosjekter ble satt på vent. Men som statsminister Jens Stoltenberg måtte erkjenne i juli, etter at hans regjering over tid har skrytt av at Norge har «unnsluppet krisa»: – Vi må ikke ha noen illusjon om at Norge ikke vil rammes dersom det kommer et nytt tilbakeslag i internasjonal økonomi.
Også den nye direktøren for Finanstilsynet er urolig. – Det er grunn til å se med bekymring på den gjeldsoppbyggingen vi ser i husholdningssektoren og den kraftige boligprisveksten vi har hatt de siste årene. Dette er en kilde til fremtidig ustabilitet, sier direktør Morten Baltzersen til Dagens Næringsliv den 20. august.
Etter nye store oljefunn i Nordsjøen fabler borgerskapet og økonomene ikke desto mindre om fortsatt høykonjunktur og strålende framtidsutsikter. Kåre Valebrokk beskriver Norge som «en fullrigger i opprørt hav» som uanfektet stevner fram gjennom brottsjøene.
Sosial uro, opprør og krig i vente
Man må som vanlig utenlands for å høre mer seriøse økonomiske betraktninger. Dr. Nouriel Roubini, økonomiprofessor ved Stern School of Business, spår voksende sosial uro og opprør verden over. Opprørene som har funnet sted i Midtøsten, Storbritannia og Kina vil spre seg til andre land i både utviklede og fremvoksende økonomier, mener økonomiprofessoren som også er kjent som Dr. Doom. Han fikk tilnavnet fordi han var en av de ytterst få borgerlige økonomer som forutså kollapsen i 2007-2008.
– Raseriet drives av de samme faktorene over alt: Økende ulikhet i samfunnet, fattigdom, arbeidsledighet og håpløshet, sier Roubini, ifølge Globes. – Til og med verdens middelklasse føler presset fra reduserte inntekter og svekkede muligheter. (e24.no)
Han peker på at kapitalismen som system vil fortsette å befinne seg i en krisetilstand inntil det gjennomføres omfattende reformer av dagens systemer.
Men ingen strukturreformer innenfor rammene av kapitalismen vil løse den globale krisa. I siste instans er det bare massiv ødeleggelse av produktivkrefter som gir kapitalismen håp om revitalisering. Det er neppe tilstrekkelig med de mange regionale og lokale krigene som imperialismen iverksetter.
Vi er fremdeles i startfasen av den verste krisa på hundre år. Krisa i 1929 førte til fascisme og verdenskrig. Det kan også bli utgangen på den nåværende krisa.
{jcomments on}