Støtte til havnearbeiderne, omkamp om pensjoner, oppsigelse av EØS-avtalen og en ny kurs for faglig kamp var blant vedtaka på årets Trondheimskonferanse.
Trondheimskonferansen er en trøblete forsamling for LO-toppen. 570 tillitsvalgte fra de fleste forbundsområder målbærer krav som ofte er stikk i strid med linja til pampene på Youngstorget.
Mest provoserende for toppetasjene i LO-huset er nok kravet om å ta i bruk kampmidler og trosse lønnsnemnd.
LO og NHO vil ha et nytt «solidaritetsalternativ» for å hjelpe kapitalen ut av krisa.
Det var under årskonferansen til NHO at LO-leder Gerd Kristiansen og NHO-direktør Kristin Skogen Lund omdøpte moderasjonslinja til «et kollektivt løft».
Alle solemerker tyder på at tospannet legger opp til et nulloppgjør og et råttent pensjonsforlik allerede før forbundene i LO har vedtatt sine krav foran hovedoppgjøret. Også for bransjer der profitten øker.
Tid for å reise mistillitsforslag mot en LO-ledelse som er ute av stand til å føre kamp for sine medlemmer?
Havnearbeiderkonlikten er i ferd med å gå over i historia som Norges lengste arbeidskonflikt, lengre enn kampen ved Folldal Gruber som varte fra 1929 til 1931.
Taktikken må legges om dersom havnearbeiderne skal ha håp om å vinne. Splittelsen i Norsk Transportarbeiderforbund er åpenbar. Det kan bli nødvendig å løsne den strategiske fanglina til både LO og egen forbundsledelse, og satse på egen los.
Havnekonflikten kunne ha vært kronet med seier for lenge siden dersom resten av fagbevegelsen, og framfor alt LO sentralt, hadde brukt de maktmidlene som står til rådighet.
Side 18 av 50