søndag, 13 10 2019
Faglig kommentar Arbeidsplass og fagforening

Fagbevegelsen, valget og DNA

FagkommentarFramtida vil bli full av svik fra de «rødgrønne» hvis ikke en aktiv arbeiderklasse og fagbevegelse står på kravene og bruker de nødvendige kampmidler.

Valgseieren til DNA ved stortingsvalget i september har ført til rene seiersrusen i deler av fagbevegelsen, og da spesielt i det sosialdemokratiske faglige byråkratiet. Nå er alle problemer løst for arbeiderklassen, de røde har vunnet, regjeringen er med oss og en skulle tro at byggingen av sosialismen har startet. Dette er sjølsagt bare sprøyt.

Kamp for jobbene ved Union Skien

Enda en tradisjonsrik industribedrift blir nå trua med nedlegging. Kapitalens direktører sier åpent at det er «en svakhet» at  de har såpass mye produksjon i Norge. Den ønsker de å bli kvitt fordi den ikke genererer nok 'aksjonærverdier'.

Norske Skog vil legge ned Union Skien i 2006.

Oksums profittvisjoner (fra Norske Skogs hjemmeside)Union Skien har det mest moderne råstoffanlegget i Norge. Likevel vil konsernledelsen legge ned den tradisjonsrike fabrikken med 380 arbeidsplasser. Bakgrunnen er det som blir påstått å være en vedvarende overkapasitet på papirproduksjon i Europa.

De ansatte ved Union er rasende. – Vi må lage revolusjon i dette landet, det burde ikke vært lov å regissere et slikt ran på denne måten, sa Union-arbeiderne Per Ingar Pedersen og Helge A. Hansen til Telemark Arbeiderblad (28/7-2005).

De har all mulig grunn til å være forbanna. Union Skien har gått med svære overskudd, blant annet som følge av omstillinger og produktivitetsforbedringer de siste åra. I tillegg har Norske Skog melket bedriften gjennom salg av to kraftverk og annen eiendom som fulgte med da de overtok Union i 1999.

Vil ut av Norge

I 2003 sa tidligere konserndirektør Jan Reinås til bladet Økonomisk Rapport at det norske og europeiske markedet var tilnærmet uinteresssant for Norske Skog, som har satset massivt i Austral-Asia og Sør-Amerika gjennom svære oppkjøp. ? Det er en svakhet for selskapet at det fremdeles har så stor andel av produksjonen i Norge, sa Reinås [ØR 19-06-2003]. Det er et signal som også arbeiderne ved Follum fabikker ved Hønefoss har merket seg. Når står de for tur?

Oppkjøp til innbruddspris

Norske Skog utnyttet Asia-krisa i 1998 og 1999, som slo ut en lang rekke asiatiske selskaper som hadde inntektene i devaluerte lokale valutaer og gjelda i dollar. Flere selskaper lot seg kjøpe opp til spottpris. Mer enn ti konkurrenter ble eliminert. Samtidig ble det satt bom for utbygging av ny kapasitet. Våren 1998 kjøpte Norske Skog en bedrift i Thailand og en i Korea. Seinere samme året etablerte det norske selskapet et joint venture, Pan Asia Paper Company, sammen med canadiske Abitibi-Consolidated.

Kjøper ut partneren

I september kom meldinga om at Norske Skog legger nye fire milliarder kroner på bordet og kjøper ut canadierne. Vedtaket ble gjort med tilslutning fra de ansattes representanter i bedriftsforsamlinga. Altså har Norske Skog råd til å punge ut med fire milliarder kroner og overta gjelda fra sin kanadiske partner, men har ikke «råd» til å opprettholde driften ved Union Skien!

Som eneeier etter oppkjøpet blir Norske Skog den største avispapirprodusenten i verden, med 30 prosent av kapasiteten lokalisert i Asia. Selskapet har 24 hel- og deleide fabrikker i 15 land i fem verdensdeler. Ved siden av flere skogeierforeninger er State Street Bank & Trust Co, JP Morgan Chase Bank og Folketrygdfondet de største aksjonærene.

Kamp for jobbene

Arbeiderne og fagforeninga har ført en hard kamp mot nedlegging, og ble i valgkampen omfavnet av samtlige partier unntatt Fremskrittspartiet. Sjøl Høyres næringsminister Børge Brende sto «beinhardt på» overfor Norske Skog, og ga konsernledelsen stryk for at den ikke bare vil legge ned, men også nekter å selge fabrikkanlegget til andre interessenter (konkurrenter), som hotellkongen Petter Stordalen. Men kapitalistene har full råderett til å gjøre hva de vil med «sin» eiendom. Også å la være å selge den?

Det er de fagorganiserte land og strand rundt – og særlig kollegene på Follum og Saugbrugs ? som kan tvinge Norske Skog til å opprettholde produksjonen i Skien. Ledelsen i LO og Fellesforbundet snakker om at vi trenger ei ny regjering med en bedre næringspolitikk. Men heller ingen ny regjering vil eller kan begrense kapitalens «rett» til å flytte seg dit hvor profitten til enhver tid er høyest. Arbeiderne ved Union må derfor stole på sine egne krefter. Det er deres egen kamp som kan generere en aktiv solidaritet, og dermed tvinge LO til å vise muskler.

På lengre sikt har Union-arbeiderne fullstendig rett i at vi må lage revolusjon i dette landet hvis det skal være mulig å hindre at kapitalen gjør som de vil med våre arbeidsplasser og våre ressurser.


P.S. Norske Skog ble meldt til Konkurransetilsynet, og noen festa lit til dette organet. Tilsynet meldte i slutten av september at «Norske Skog må stå fritt til å restrukturere sin virksomhet for å sikre mer effektiv drift».

I lomma på kapitalen

fagkomm Mellomppgjøret er løst i fred og fordragelighet mellom LO og NHO. Denne gangen har man ikke en gang forstyrret påskeferien til Riksmeklingsmannen. Resultatet er som man kunne forvente: ei krone til de fagorganiserte og millioner til borgerklassen.

Arbeidslivslov i revers

Forslaget til en ny lov til erstatning for arbeidsmiljøloven skrur tida hundre år tilbake.

ImageDen norske arbeidsmiljøloven har på mange måter vært unik for et kapitalistisk klassesamfunn. Nå skal bestemmelsene liberaliseres. For første gang på over hundre år kommer det et forslag som blant annet forverrer bestemmelser om arbeidstid, kollektive rettigheter og stillingsvern. Det kalles «modernisering» à la EU (som tidligere påpekt i Revolusjon nr 24).

Bakgrunn for utvalget

Det er ikke tvil om at det er arbeidskjøperne som er tjent med forslaget til endringer og liberalisering, men det mange ikke er klar over er at det var daværende LO-leder Yngve Hågensen som i 2001 fikk med seg LO-kongressen på at det var tid for en gjennomgang av dagens arbeidsmiljølov. Det var behov for en ny og «tidstilpasset» lov, het det. Bakgrunnen var prosjektet ’Kanal 99’, satt i verk av LO-ledelsen i forbindelse med at LO var hundre år. Mange fagorganiserte og tillitsvalgte var mot eller skeptiske til LOs initiativ. Det var grunn til å frykte at en gjennomgang av arbeidsmiljøloven ville ende i en forverring. Og en fikk som betalt, regjeringa Stoltenberg grep muligheten, med bred støtte av alskens borgelige krefter. Arbeidslivslovutvalget (ALLU) ble nedsatt med mandat å gjøre en «revisjon av arbeidsmiljøloven».

EU-effektivt næringsliv

Men lederen av utvalget, Ingeborg Moen Borgerud, uttrykte blant annet at: «Utvalget er oppnevnt for å harmonisere faglige rettigheter i forhold til de krav EU stiller til et effektivt næringsliv, med fleksible arbeidsvilkår». Dette rimer godt med utvalgets flertallsinnstilling om endring av formålsparagrafen i arbeidsmiljøloven: «En ny lov for arbeidslivet skal, etter flertallets syn, ikke bare ivareta arbeidstakernes behov, men også virksomhetenes og samfunnets behov for fleksibilitet og omstillingsdyktighet i et arbeids- og samfunnsliv som stadig endres». For arbeidsfolk er dette klare ord for penga. Her skal en først og fremst ta hensyn til profitt og fleksibilitet – og er det mulig å forene dette med å bruke noen ressurser på arbeidervern, så kan en alltids gjøre det.

Individuelle ordninger

Konkret vil utvalget erstatte kollektive ordninger med individuelle i stor stil. Dette gjelder blant annet ved arbeidstidsordninger og overtidsarbeid. Fram til nå skal dette drøftes med tillitsvalgte og skal det gjøres unntak fra reglene skal det være basert på kollektive avtaler mellom partene.

Ordningene med arbeidsmiljøutvalg skal endres ved at de blir fratatt beslutningsmyndighet, HMS-myndighet skal ligge hos arbeidskjøperen, men det skal opprettes fora for samarbeid og hvor  tillitsvalgte og verneombud skal få lov å delta.

Makt og innflytelse skal gjennomgående overføres fra kollektive ordninger og avtaler til arbeidskjøperen gjennom individuelle ordninger. Splitt og hersk, altså.

Lengre arbeidstid og midlertidige ansettelser

For første gang i historien, hvis forslaget blir vedtatt, vil en etter loven få en arbeidstidsforlengelse. Tilsvarende i forhold til beskyttelse av nattarbeid og søndagsarbeid. Regelverk rundt skift og turnusarbeid skal liberaliseres for å øke utbyttingen. Overtidsbegrensningene er allerede liberalisert og en ønsker nå å forsterke dette i loven.

Utvalget ønsker å «forenkle» loven slik det skal bli lettere å bruke midlertidige ansettelser. Dette vil for arbeidere bli et like stort angrep som sosial dumping er, da begge har samme hensikt. Økt bruk av midlertidige ansettelser vil særlig ramme typiske kvinnearbeidsplasser, ungdom, innvandrere og funksjonshemmede.

Nei til rasering av AML

Mens det blant feministene pågår en debatt om å nedlegge arbeiderkvinnenes kampdag 8. mars, legger et utvalg som for en gangs skyld har bestått av et flertall kvinner (av 20 medlemmer var 13 kvinner), og hvor lederen er kvinne, fram et forslag som vil ramme arbeiderkvinnene med lengre arbeidstid og økt utbytting. Var det noen som snakket om 6-timers dagen?

Får en samlet borgerlig front gjennom raseringa av arbeidsmiljøloven, står sykelønnsordningen og folketrygda og andre velferdsordninger for tur. LO-ledelsen har protestert, men skulle vi stole på LO som har vært med på å bestille nettopp dette?

En proteststorm fra klubber, fagforeninger og forbund må til for å få kastet ALLU-forslaget på søppeldynga. Samtidig må det kjempes gjennom bestemmelser som sikrer de opparbeidede rettighetene i overenskomster og tariffavtaler.

Fra Revolusjon nr 28, våren 2004

Likte du det du leste? Vipps noen kroner til Tidsskriftet Revolusjon #114366 eller bruk Donér-knappen nedenfor.

Tusen takk for bidraget!