Tirsdag 4. oktober vedtok bedriftsforsamlingen å legge ned papirfabrikken Union Bruk i Skien. Vedtaket ble fattet med knappest mulig flertall og ble avgjort med lederens dobbeltstemme. Mediene og partiene vil ha det til at dermed er «spillereglene» fulgt og kampen avgjort. Men det er nå den begynner.
Konsernledelsens forsøk på å sette de to fabrikkene Union og Follum opp mot hverandre, lyktes. Arbeiderne i Skien ble dolket i ryggen av «en av sine egne», de ansattes representant fra Norske Skog-bedriften Follum Bruk på Hønefoss, som etter massivt press stemte for styrets nedleggingsforslag.
Stol på egne krefter
Verken den gamle eller nye regjeringa kan eller vil gjøre noe som helst. «Private bedrifter i Norge avgjør selv om de vil drive videre. Derfor kunne ikke Ap, om vi hadde sittet i regjering, ha forbudt Norske Skog å legge ned en lønnsom bedrift», sa Jens Stoltenberg til TA 26. august, uka før nedleggingsvedtaket. Og den påtroppende statsministeren la til: «Da måtte vi hatt statlig planøkonomi i Norge og det vil ikke Ap innføre».
Velbekomme til de som fortsatt innbiller seg at vi nå har fått ei «rød» regjering.
Til tross for svik må kampen for arbeidplassene føres videre. Det er nå kampen virkelig starter. Håpet om et vedtak for arbeidsplassene i bedriftsforsamlingen er nå ute, de kapitalistiske investorene Spetalen og Stordalen er ute. Valget er over og den rørende omsorgen for Union er blåst bort.
Rettslig etterspill
Det er allerede varslet et rettslig etterspill fra klubben sin side mot Norske Skog. Vi skal ikke her si at det er galt å prøve saken for rettsapparatet, for ingen forsøk og metoder i kampen for arbeidsplassene bør være uprøvd. Men tida må nå brukes til organisering, ikke til å vente håpefullt på rettsapparatets kvern – et rettsapparat som dessverre er til for å verne om kapitalens interesser og sikre klassesamarbeid på borgerskapets premisser.
Fellesforbundet og LO-toppen vil i praksis neppe gjøre noe for arbeiderne når regjeringa ikke kan stille opp. En kan i alle fall ikke la det stå på Fellesforbundet og LO sentralt hvordan kampen skal føres. Fagbyråkratiet vil heller prøve å føre kampen inn i den borgerlige jussens blindspor. Det betyr at det er egne krefter arbeiderne og klubben på Union har igjen. Bare den egne kampen kan tvinge LO-systemet på banen.
Forbered aksjoner og mulig okkupasjon
Unionarbeiderne må nå så raskt som mulig forberede å organisere aksjoner og ta i bruk nødvendige kampmidler for å vinne fram.
I en situasjon hvor Norske Skog verken vil drive en lønnsom fabrikk eller selge den, må arbeiderne vurdere å ta den, med andre ord okkupere sin egen arbeidsplass. Dette vil i så tilfelle kreve grundig organisering og en må være forberedt på å få demonstrert tydeligere hvem som er kamerater og hvem som er fiender. Samtidig må det organiseres solidaritetsaksjoner i hele fagbevegelsen, enten det er politiske streiker, sympatiaksjoner eller blokader. Her må både formelle og uformelle nettverk komme på banen.
Bryt med klassestatens lover
Det norske lov- og avtaleverket er lagt til rette for arbeidsgivernes styringsrett og kapitalens demokratiske rettigheter, arbeiderklassen er avspist med en formell ytringsfrihet, men ingen rettighet til å føre en kamp for fabrikken, for arbeidsplasser og egne klasseinteresser. Da måtte vi hatt sosialisme og planøkonomi, som Stoltenberg & Co. absolutt ikke vil ha. Både den gamle og den nye regjeringa vil, uansett vakre ord om «samfunnsansvar» og lignende, forsvare og verne det kapitalistiske systemets spilleregler.
Unionarbeidere: vær forberedt på at nødvendige kampmidler blir stemplet som ulovlige og tariffstridige. Også LO-toppen og Fellesforbundet vil vifte med pekefingeren og anbefale dere å gå rettens vei i stedet. Det vil være «ulovlig» for dere å okkupere deres egen arbeidsplass, en fabrikk som eierne verken vil drive eller selge. Det sier alt om et sjukt samfunnssystem. Og det viser hvor absurd det er å skulle bøye seg for den slags «lov og rett».
Kapitalistenes lovverk er lagd for at kapitalistene skal kunne gjøre hva de vil. For arbeidsfolk gjelder bare det som Rudolf Nilsen sa: Tvers igjennom lov til seier.
Kamerater, stå på! Med kampen kommer klassesolidariteten.