tirsdag 18 mai 2021

eurosedler unsplash

EU vil ha et direktiv om lovbestemt minstelønn. Først kom EU-kommisjonens forslag om minstelønn, nå vil EU-parlamentet skjerpe inn direktivforslaget ytterligere.

EU-parlamentarikerne Dennis Radtke (tysk kristeligdemokrat) og nederlandske Agnes Jongerius (nederlandsk sosialdemokrat) har på vegne av parlamentet lagt fram et forslag til endring av EU-kommisjonens direktivforslag. Blant annet vil de heve kravet til tariffdekning i en bransje. Hvis mindre enn 90% er omfattet av en tariffavtale, skal man kunne ‘kreve’ at EUs minstelønn skal gjelde. I siste runde er det EU-domstolen – for Norge eventuelt EFTA-domstolen – som kan avgjøre minstelønna.

– Vi mener at kommisjonens mål om at minst 70 prosent av de ansatte i hver medlemsstat skal være dekket av en tariffavtale, er for lavt. Vi ønsker å øke omfanget til 90 prosent, sier Dennis Radtke. Dette vil gjøre det umulig å holde EUs minstelønn helt utenfor det skandinaviske arbeidsmarkedet. Sjøl Sverige, som har størst dekningsgrad, ligger klart under 90 prosent i flere bransjer. I Norge er dekningsgraden knapt 70 prosent, i privat sektor bare 52 prosent.

Direkte virkning i Norden

Dette gjør det enda klarere at EUs minstelønn vil få konsekvenser i Danmark, Sverige og det øvrige Norden. Sannsynligvis også for Norge når det formelt blir klart at direktivet er såkalt «EØS-relevant». Det vil det ganske sikkert bli, ettersom lønn og lønnsforhold naturligvis virker inn på konkurransevilkårene i Det indre markedet.

Nordisk fagbevegelse har fra første stund protestert mot direktivforslaget. Men de utgjør bare et mindretall i den stort sett EU-lojale Europeiske faglige samorganisasjonen (ETUC).

I Norden og land som Italia og Østerrike er lønnsforhandlinger en sak mellom fagbevegelsen og arbeidsgivernes organisasjoner. Staten skal som hovedregel holde fingrene av fatet. De fleste land i Europa har imidlertid innført lovbestemt minstelønn. Den ligger langt under tarifflønna. Tariffavtaler er kollektive ordninger, i motsetning til lovbestemt minstelønn.

Gir ikke rom for unntak

Ifølge EU-kommisjonen er det «egentlige» målet å oppmuntre til flere kollektive overenskomster, men den sier samtidig at minstelønn er nødvendig når graden av tariffdekning ligger under 70 prosent. Det gjør den i nesten alle europeiske land, og tendensen er at dekningsgrad og organisasjonsgrad fortsetter å rase nedover. En dekningsgrad på 90 prosent er det knapt noe europeisk land som oppfyller, med et mulig unntak for Island.

Tariffdekningsgraden vil alltid være høyere enn organisasjonsgraden, ettersom mange uorganiserte blir omfattet av overenskomster som gjelder for bestemte bransjer og bedrifter. Med innføring av lovbestemt minstelønn vil færre organisere seg, og det vil bli vanskeligere å opprette tariffavtaler. Dette betyr at enhver arbeidstaker eller arbeidsgiver som ikke er dekket av en tariffavtale kan kreve en EU-minstelønn. – Det kan bli EU-domstolen som bestemmer svenske lønninger, sier svensk LO.

EU hevder at land som Danmark og Sverige kan holdes utenfor, men dette er tomme løfter. Det er EU-domstolen som etter hvert vil tolke loven og gi medhold til arbeidsgiver eller arbeidstaker som «krever» minstelønn.

Svensk LO: – EU bløffer

Nestleder Therese Guovelin i svensk LO sier rett ut at EU bløffer. – Når den ansvarlige kommisjonæren Nicolas Schmit sier at det vil bli gjort et unntak for Sverige og Danmark i direktivet, snakker han usant, sier Guovelin til LO-organet Arbetet.

Kriteriene for nasjonal minstelønn vil bli fastsatt av EU

Hvis det å fastsette lønna blir en oppgave for den enkelte staten og fagforeningenes forhandlingsrett dermed innskrenkes, er det et grovt angrep på arbeiderklassen. Sjøl om minstelønna må fastsettes forskjellig i hvert land, er det EU som bestemmer kriteriene og prinsippene – og dermed det generelle nivået. Det vil bli ei minstelønn – på et lavt nivå – som sikrer lave lønnsutgifter for arbeidsgivere i EU – og det vil være et angrep på arbeiderklassens organisering i fagforeninger og styrken og kampmakten som ligger i dette.

«Friheten» til å stå på bar bakke

EU vil at den enkelte arbeider skal stå aleine, uten ei fagforening i ryggen, overlatt til sin «individuelle frihet» til å forhandle med en arbeidsgiver – som mer enn gjerne vil legge ei lovbestemt minstelønn til grunn.

EU gråter krokodilletårer over at fagbevegelsen og kollektive forhandlinger er svekka i alle land. Med sin nyliberale politikk har EU skapt millioner av arbeidende fattige som knapt har mat eller bolig. Disse sosiale realitetene bruker EU nå som påskudd for å svekke fagbevegelsen gjennom innføring av minstelønn. Portugal, som innehar formannskapet i EU dette halvåret, har lagt prestisje i å få et endelig vedtak i sin formannskapsperiode. Det vil si i løpet av juni, noe arbeidskommissær Nicolas Schmit bekrefter.