Bussarbeiderne i Oslo og Viken er i streik. De krever ei lønn å leve av. Kommunistisk plattform oppfordrer sjåførene til å sprenge ramma og være forberedt på å trosse lønnsnemnd, hets og svik!
NHO, Spekter, YS og fagtoppene påstår at «det er lite penger å forhandle om» som følge av den latterlige frontfagsramma på 1,7 prosent. Men det fins penger i massevis. Se bare på milliardene som regjeringa pøser ut i krisestøtte til private som kommunale selskaper.
Helt siden bussbransjeavtalen ble opprettet i 2007 har det vært «enighet» om at busslønna skal opp på linje med industriarbeiderlønn. I stedet har lønnsutviklinga gått baklengs. Sjåførene ligger på 91,9 prosent av lønnsmålet. Det betyr at sjåførene har blitt snytt for mellom 16 000 og 40 000 kroner i manglende lønnsutvikling de siste 13 åra. Nå er tålmodigheten slutt.
Det er 3800 sjåfører fra Yrkestrafikkforbundet, Fellesforbundet, Norsk Jernbaneforbund og Fagforbundet som i første omgang lammer trafikken i Østlandsområdet. Blir streiken utvida, kan 12000 bli tatt ut.
Ikke ei lønn å leve av
Den reelle arbeidstida for sjåførene er mye lengre enn timene de får betalt for. Oppstykka arbeidsdager og tid de må bruke til sikkerhetssjekk av kjøretøyet blir knapt kompensert. Snittalderen for en bussjåfør er 60 år, tallet kamuflerer at mange sjåfører må fortsette i full jobb samtidig som de tar ut AFP for å få lønna til å strekke til. Og det viser at lønna er så dårlig at yrket ikke er attraktivt for unge. Norge mangler i dag rundt 1000 bussjåfører.
Forbered å føre kampen videre uavhengig av bakromsforhandlinger og regjeringsinngrep
Anbudssystemet betyr at sjåførene med jevne mellomrom skyfles over til nye operatører, som regel med dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn i virksomheten de ble overdratt fra. Det er jo med dårligere vilkår for de som gjør jobben at aktørene vinner billigste anbud.
Under koronapandemien har helsearbeidere, reinholdere, bussjåfører og vektere (som også er i streik) blitt hyllet for sine «samfunnskritiske» funksjoner. De har blitt lovet ny anerkjennelse for jobben de gjør. Hvis det skal bety noe som helst, betyr det ei drastisk økning av lønna. Men det har transportaktørene og politikerne allerede glemt.
Bøy ikke av for trusler om lønnsnemnd!
Nå er tida for å kreve løftene innfridd og vinne tilbake det tapte! Det betyr for det første at ramma fra frontfaget må sprenges ettertrykkelig. For det andre betyr det at sjåførene må være beredt til å fortsette kampen hvis og når forbundspampene går med på et lusent tilbud fra motparten, eller regjeringa bruker pandemien som påskudd for tvungen lønnsmend.
Derfor er det viktig allerede nå å ta skritt for å forberede å føre kampen videre uavhengig av forbundsledelsen og regjeringsinngrep. De streikende står sterkere om de på forhånd kunngjør at tvungen lønnsnemnd ikke vil bli akseptert eller respektert.
Kampen skal og kan vinnes! Spreng ramma! Jo hardere dere kjemper, desto sterkere vil støtten fra andre fagorganiserte og hele samfunnet bli!