LO-toppen er taus mens politi settes inn mot havnearbeiderne – denne gangen i Oslo. «LO i ryggen» begynner å få en annen klang enn før.
Havnearbeiderne i aksjon på Hjortneskaia i Oslo.
Foto: © Roar Langaard.Bryggearbeiderne i Oslo har over flere dager gjennomført aksjoner ved flere terminaler i Oslo Havn som nå opereres av tyrkiske Yilport.
Politiet holdt seg på avstand både på Hjortneskaia og ved Ormsund i forrige uke, men dagens aksjon på Bekkelagskaia førte til at 12 aksjonister ble innbrakt, angivelig fordi de blokkerte trafikken. En havnearbeider ble påkjørt av en av sjåførene til Bring. Det var sjølsagt havnearbeideren som ble arrestert!
Dermed ser Oslo-politiet ut til å lagt bort sin «mjuke» profil til fordel for Tromsø-modellen, høyst sannsynlig etter at mektige krefter i kommunen og Oslo Havn KF har forlangt mer resolutt opptreden fra de uniformerte. I fjor vår ble 40 havnearbeidere og støttespillere arrestert og bøtelagt på havna i Tromsø.
Det første resultatet av den nye politireformen ser så langt ut til å være at statspolitiet er i ferd med å gjenoppstå.
Kommunen sitter passiv
Yilport er et selskap som nekter å inngå tariffavtale og i det hele tatt gjør seg komplett utilgjengelig for media så vel som fagforbund og riksmekleren. Oslo Losse- og Lastekontor er lagt øde, og havnearbeiderne er oppsagt samtidig som Yilport hyrer inn folk gjennom bemanningsselskaper. Som belønning for slik opptreden har Oslo Havn KF gitt selskapet «lov» til å annektere offentlig område. Politikerne i bystyret, med et hederlig unntak for Rødt, holder kjeft og lar det skje.
Tause Gerd
Stort bedre fatt er det ikke med LO-ledelsen, som i 18 måneder har messet «støtte» til havnearbeiderne når de har måttet svare, men aldri har gjort annet enn å prøve å lose konflikten gjennom irrgangene til LOs juridiske kontor og Arbeidsretten i håp om å slite ut bryggearbeiderne og NTF med stevninger og rettslige prosedyrer.
«LO-lederens taushet signaliserer overfor NHO at LO ikke har tenkt å legge breisida til.»
LO-leder Gerd Kristiansen har konsekvent sørget for at nestleder Tor-Arne Solbakken har måttet svare (så ullent som mulig) på utfordrende spørsmål om havnekonflikten. Med sin egen taushet har hun tydelig signalisert overfor NHO at LO ikke har tenkt å legge breisida til. Slagordet «LO i ryggen» begynner å få en litt annen klang, iallfall på brygga.
Klassesamarbeidsretten
Enda den tariffrettslige sida ved havnekonflikten og ILO-konvensjon 137 burde være vannklar, presterte Arbeidsretten ikke desto mindre å gi NHO medhold i oktober i fjor. Dommen var enstemmig, det vil si at de LO-oppnevnte dommerne Kjell Bjørndalen og Tove Stangnes stilte seg på samme side som NHO.
Disse to har stemt mot arbeidsfolk ved andre anledninger også. Et minimum måtte være at de enten ble tilbakekalt fra Arbeidsretten, eller at de fikk pen beskjed om å bli så «sjuke» at vara Per Østvold (tidligere NTF-leder) kunne overta plassen.
Nærmer seg forræderi
Mens LO-avdelingene rundt om i landet har vært eksemplariske i å vise ekte solidaritet med arbeidskamerater i konflikt, har den sentrale LO-ledelsens opptreden utvikla seg fra flau feighet til en skandale som er i ferd med å rive vekk fagbevegelsens troverdighet. Det begynner å nærme seg regelrett forræderi.
Ja, det er en hard påstand. Og dersom LO-toppen umiddelbart og uten omkved fordømmer politiets arrestasjoner i Tromsø og Oslo samt tilbyr seg å betale rubbel og bit av hva som måtte påløpe av bøter og omkostninger, skal undertegnede trekke påstanden og skylle kjeften. Men ikke før.
IE som syndebukk?
Det siste halmstrået til LO-toppen er å dekke seg bak indre uenighet fordi Industri Energi (IE) har kjørt et forbundsegoistisk løp i Stavanger. Men stadig flere IE-tillitsvalgte ser at linja til Leif Sande slår tilbake på LO og på IE sjøl.
IE er ett av 24 LO-forbund, og må finne seg i å bli overkjørt i denne prinsippsaka. Youngstorget har ikke tradisjon for å tåle slinger i valsen ellers, så det er vanskelig å begripe annet enn at ledelsen skyver IE foran seg som et vikarierende argument for ikke å handle. Den dagen oppgjørets time inntreffer og LO-toppen risikerer å måtte stå skolerett innad, vil Kristiansen og Solbakken neppe nøle med å legge ansvaret over på IE for å redde eget skinn.
Stol aldri på Arbeidsretten
En ny runde i Arbeidsretten ble påbegynt den 1. juni. Retten skal ta stilling til om Nor Lines i Tromsø hadde rett til å bruke andre losse- og lastearbeidere enn de 14 som er tatt ut i sympatistreik. Norsk Transportarbeiderforbund (NTF) mener det er streikebryteri. Tromsø havne- og transportarbeiderforening krever at det er de som skal utføre alt losse- og lastearbeid, også ombord i skipene.
«Allerede i forkant bør en slå fast at nye klassedommer ikke vil bli respektert eller etterlevd.»
Arbeidsretten er og blir en klasssedomstol, den vil bare ta stilling til fordel for arbeidsfolk når dette av ulike grunner er opportunt eller nødvendig for pengemakta. En dom til fordel for havnearbeiderne vil sjølsagt være bra, men det er ei dødslinje for den videre kampen å la denne domstolen legge føringer for hva som er «lov og rett». ILO 137 er ILO 137 og streikebryteri er streikebryteri – likegyldig hva NHO, LOs juridiske, Bjørndalen og andre fortolkere måtte mene.
Det vil derfor være klokt av havnearbeiderne å gi klar forhåndsmelding før dom har falt om at en kjennelse som legitimerer streikebryteri og fordømmer legitim faglig kamp, ikke vil bli respektert eller etterlevd.
{jcomments on}