LO, YS og Unio vil svare på regjeringas underminering av Arbeidsmiljøloven med en landsomfattende streik på nyåret. Det skulle bare mangle. Men planene om en to timers streik er så puslete at det i verste fall kan bli en flopp.
Økt bruk av løsarbeid er ett av regjeringas forslag til endring av arbeidsmiljøloven. Arbeidsministeren fra FrP vil gi allmenn adgang til midlertidighet i inntil 12 måneder, under dekke av at dette skal «gi flere adgang til arbeidsmarkedet». Men det blir ikke flere jobber sjøl om det blir flere løsarbeidere. Resultatet blir bare mer sosial dumping, mer rettsløshet og fritt fram for grov utbytting, spesielt av unge og av innvandrere.
Nå er dette formulert som et eget lovforslag lagt fram arbeidsminister Robert Eriksson (FrP). Han foreslår også å pålegge kommunene å tvinge sosialhjelpsmottakere til «aktivitet».
Verre enn forespeila
Høyre og Fremskrittspartiet insisterer på at dette er i tråd med valgløftene som ble gitt. Men i virkeligheten er det verre enn som så. Før valget ville Høyre bare myke opp reglene ved såkalte midlertidige behov, mens regjeringa nå går inn for en generell adgang til midlertidige ansettelser. Den eneste begrensinga regjeringa foreslår er at bedriften til enhver tid ikke skal ha mer enn 15 prosent midlertidig ansatte. Den nåværende arbeidsmiljøloven slår fast at «arbeidstaker skal ansettes fast» (§ 14-9), men åpner for en rekke spesifikke unntak fra regelen. Det er prinsippet om faste ansettelse regjeringa vil til livs for å gjøre så mange som mulig til fritt og rettsløst vilt på arbeidsmarkedet.
Det «fleksible» arbeidslivet
Disse reaksjonære angrepa følges opp med forslag om at alle butikker skal få holde søndagsåpent og utvida adgang til overtid. Mantraet er samfunnsmessige behov for «fleksibilisering», kapitalens kodeord for å likvidere normalarbeidsdagen.
Hensikten til kapitalen og dens talsmenn er sjølsagt ikke å gjøre det enklere for folk flest å få hverdagskabalen til å gå opp, slik den blåsvarte regjeringa framstiller det. Hensikten er derimot å gradvis fjerne alle stengsler som hindrer arbeidsfolk i å underby hverandre på et «fritt» arbeidsmarked. Når de har tatt rotta på ansettelsesvernet og normalarbeidsdagen, så blir det sjølsagt uforskammet å kreve natt- eller søndagstillegg. Å jobbe til ubekvemme tider er da blitt «normalt» og til de grader fleksibelt for alle parter! Og lønna naturligvis deretter.
Streikevarsel
Den 8. desember vedtok LO-sekretariatet, etter krav fra LO-avdelinger, forbund og foreninger, at de er klare for å streike i to timer på nyåret for å få regjeringa til å skrinlegge forslaget til ny og vandalisert arbeidsmiljølov.
Fagtoppen skjønner at den må handle, men møter seg sjøl i døra. I årtier har de reformistiske LO-lederne preket klassesamarbeid og motsatt seg grunnplanskrav om å vise styrke. Dette trer fram i sin mest skandaløse form i samband med den pågående havnearbeiderkonflikten. En planlagt generalstreik mot midlertidige ansettelser kunne med fordel vært knytta opp til den kampen som bryggearbeiderne nå har ført i over ett år for å sikre tariffavtale og fortrinnsrett til arbeid. Det ideelle arbeidslivet for den sittende kapitalistregjeringa er nettopp den formen for løsarbeid som var typisk for laste- og lossearbeiderne før de vant fram med organisering og tariffavtale, ei tid som flere private og kommunale havneeiere drømmer om å vende tilbake til.
Mistro til egne medlemmer
Etter at de fagorganiserte lenge har blitt fortalt at «den norske modellen» står fjellstøtt og at LO-medlemskap handler om gunstige forsikringsordninger, frykter deler av Youngstorget at det kan bli et problem å få medlemmene til å våkne når det virkelig gjelder. Til Fri Fagbevegelse sier LO-sekretær Terje Olav Olsson: «Vi må vekke medlemmene. Vi har det godt i Norge, og derfor er det litt vanskeligere å få i gang de politiske diskusjonene.» Derfor mener han at to timers streik er mer enn nok. Det er å snu saka på hodet.
EL & IT distrikt Oslo/Akershus er blant de som mener at LO-streiken må vare minst fire timer for å få noen vesentlig effekt. Det har elektrikerne rett i. To timer gir jo knapt folk tid til å mønstre til demonstrasjonsmarkeringer i de større byene. I prosessindustrien er det tida som trengs bare for å stenge ned produksjonen. Ved å begrense en landsomfattende streik til bare to timer signaliserer LO at kampen egentlig ikke er så viktig likevel. Det er ikke bare feil signal, men også et farlig signal.
Hvis det ligger en annen tanke bak, kan en to-timers streik være en god idé: Fagbevegelsen kan varsle NHO, Virke og regjeringa om at streikens ordinære lengde vil være to timer. Men så påberoper vi oss at to timer er altfor rigid, umoderne og stivbeint, derfor velger vi å være så fleksible at vi utvider streiken til å gjelde hele dagen. Smart tenkt, LO!
Arbeidsmiljøloven slår fast at «arbeidstaker skal ansettes fast» (§ 14-9). Også dagens lovtekst har unntaksbestemmelser for vikarer, kunstnere osv. spesifikke tilfeller og for visse yrkesgrupper (kunstnere, idrettsutøvere) kan ansettes for et begrensa tidsrom.