Pensjonsordningene er blitt så skjøre og utilstrekkelige at stumpene må lappes på gjennom tariffoppgjørene.
Fellesforbundet vil legge malen for det forbundsvise oppgjøret til våren, med LO-ledelsen som koordinator for å få tjenestepensjon inn i tariffavtalene. «Det kreves at tjenestepensjonene i privat sektor avtalefestes og organiseres på en mer kostnadseffektiv og mer samordnet måte enn i dag». (LOs Hovedlinjer for Hovedoppgjøret i 2014.)
Tidligere har det dreid seg om AFP, nå handler det om tjenestepensjon. Når turen kommer til offentlig sektor vil det særlig handle om arbeidstida til lærerne, som KS har gått til angrep på etter «dansk» modell (danske KS gikk til storlockout av lærerne i fjor). Begge deler gir varsel om at vårens hovedoppgjør kan ende i konflikt, særlig med ei regjering utgått av Høyre og FrP.
Norsk Industri og NHO har i utgangspunktet avvist å blande pensjon inn i oppgjøret i det hele tatt. De er spesielt avvisende til å miste den eneveldige styringsretten over pensjonsordningene. Om kapitalens representanter allikevel går med på å opprette ei ny pensjonskasse, garanterer Fellesforbundets leder Arve Bakke at oppgjøret blir «meget moderat» når det kommer til kronekravet, sjøl om den eksportretta industrien har økt profittmarginene formidabelt etter en ti prosent svekkelse av kronekursen det siste året.
Fellesforbundet vil at alle innskuddspensjonsordningene samles i en egen pensjonskasse i privat sektor, basert på hybridløsninga lagt fram av Bankkommisjonen. Forvaltninga av den nye pensjonskassen vil forbundsleder Arve Bakke legge ut på anbud (!) for å få ned administrasjonskostnadene.
Ytelsesbaserte pensjonsordninger er den eneste tjenestepensjonsvarianten som gir garanti for pensjonsutbetaling tilnærmet 66 prosent av tidligere lønn. Ytelsesordninger sikrer en viss pensjon fra du går av og så lenge du lever. Kostnadene og risikoen ligger hos arbeidskjøperen.
Kapital og regjering(er) vil derfor ha vekk ytelsespensjonen. Da skulle man tro at LO ville stå imot og slåss for en allmenn ytelsespensjon for alle, enten lovfesta eller gjennom tariffavtalene. Det ville også løse problemet med at kvinner ofte ender opp med dårligere pensjon enn menn.
«LO-toppen har lenge
vist forståelse for at
ytelsespensjonen er
"for dyr" for bedriftene.»
Men nei. LO-toppen har hele veien vist forståelse for at bedriftene trenger «forutsigbarhet» og at ytelsespensjonen er for dyr. Det slo nestleder Tor-Arne Solbakken fast allerede i 2012, og siden har bedriftene stått i kø for å melde overgang til innskuddsvarianten. Solbakken og den øvrige LO-ledelsen har for lenge sida akseptert den såkalte hybridløsninga fra Bankkommisjonen, som er en forfinet variant av innskuddspensjon. Ytelsespensjonen er så å si forhandla vekk før forhandlingene har begynt.
«Mange bedrifter i privat sektor har gode ytelsespensjoner, men disse er under avvikling», konstateres det lakonisk i Hovedlinjer for tariffoppgjøret. LO medgir at «(U)tfasing av ytelsesordninger medfører ofte bortfall av supplerende uføredekninger», dessuten at «fripoliser (som utstedes når du går fra en pensjonsordning til en annen – red. anm.) har ikke gitt den verdien som var lovet». Disse kjensgjerningene blir påpekt. Men å slåss for ytelsesordningen er altså uaktuelt.
Etter at hevdvunne og lovfesta rettigheter er solgt ut bit for bit av Arbeiderpartiet og borgerskapets øvrige partier, vil hovedoppgjørene handle om å prøve å vinne tilbake biter av det som er tatt fra oss. Det skal skje ved å få «forutsigbare kollektive ordninger» inn i tariffavtalene. Oppskriften som er skissert minner om Danmark og Sverige, hvor fagbevegelsen administrerer A-kassene som medlemmene finansierer sine egne dagpenger gjennom.
Arve Bakke og Gerd Kristiansen krever en hånd på rattet etter at pampene først har hjulpet Ap med å kjøre pensjonsbussen i grøfta. Da er ikke enda flere faglig-politiske kjøretimer med Arbeiderpartiet, som Gerd Kristiansen ønsker seg, spesielt betryggende.
Hva en enn mener om linja LO har lagt seg på, er en ting klart: Fagorganiserte må forberede seg på kamp og konflikt til våren. Og de forbundsvise forhandlingene må brukes aktivt til reelle lønnsløft. Kronetillegga skal ikke forhandles bort til gjengjeld for tariffesting av pensjonsrettigheter som vi allerede hadde før de blei stjålet fra oss.