En gang i tida var fagbevegelsens mål gjennom kollektive overenskomster å selge arbeidskrafta til så høy pris som mulig, mens det langsiktige målet var et sosialistisk samfunn. Det siste var også slått fast i vedtektene til de aller fleste LO-forbunda.
Ansvarlige femtiøringer
Men det begynner å bli lenge siden. Nå har vi en ansvarlig fagbevegelse som verner om de norske kapitalistenes konkurranseevne og profittmarginer: «Tariffoppgjørenes oppgave er å sikre arbeidstakerne andel av inntektsutviklingen og samtidig medvirke til en fornuftig styring av økonomien», som det blant annet heter i LO-representantskapets vedtak.
Stein Lier-Hansen fra Norsk Industri (NHO) mener for sitt vedkommende at 50 øre i timen til dem som ikke har lokale forhandlinger vil være mer enn nok for å sikre kjøpekraften …
Den som ler sist …
Ifølge e24.no brøt det ut fnising på konferansen til LO Finans da Roar Flåthen ironiserte over «lønnstilbudet» fra Norsk Industri. Det var det forsåvidt god grunn til.
Men Flåthen lot ikke forsamlinga fnise for lenge: – Jeg vil ikke være den som driver opp forventningene til årets mellomoppgjør. Det er utrolig viktig å ha hensynet til den konkurranseutsatte industrien som utgangspunkt og hva den norske økonomien tåler, sa han.
Som vi ser er frontene mellom arbeid og kapital «knallharde».
Dyrest i Europa
El-stormakta Norge hadde i vinter den dyreste strømprisen i Europa, takket være den totale liberaliseringa av kraftmarkedet og nedtapping av magasinene.
Hvor brutalt strømregninga og sjokkkulda har slått ut for vanlige folk, kan leses ut av at regjeringa i februar foreslo at alle husstander som mottar bostøtte skulle få fra 2.500 til 3.000 kroner for å kompensere for strømsjokket. De som ikke har bostøtte, vil trenge ca 4.000 før skatt for å komme i null. Det aleine tilsvarer et tillegg på ca 2 kroner timen.
Så to kroner i tillegg ved mellomoppgjøret vil altså i beste fall dekke det du har hatt i økte fyringsutgifter. Dyrere mat, transport og helsekostnader betyr da regelrett lønnsnedsnedgang.
Kort sagt: Alt under tre kroner i timen i det sentrale mellomoppgjøret betyr lønnsnedslag for de uten lokal forhandlingsrett, uansett hvor mye LO kommer til å påstå at kjøpekrafta blir opprettholdt med ei fattig krone og noen lavtlønnsører, samtidig som de vil skryte av at de har «dobla» det såkalte tilbudet fra NHO.
Norges Bank har varslet at de helst vil ta femtiøringen ut av sirkulasjon. Spørsmålet er: Hva skal NHO og LO forhandle om da?