fredag, 06 12 2019

Årets Trondheimskonferanse var den 18. i rekken og konferansen blir større og større år for år. 550 tillitsvalgte møttes for å drøfte «Hvordan møte kriseåret 2010».

Signalet til LO-toppen var tydelig allerede i forhåndsomtalen: «Trondheimskonferansen kommer ikke til å diskutere om vi skal forsvare dagens sykelønnsordning, dagens uføretrygd og beholde barnetillegget til de barna som trenger det mest. Vi kommer til å diskutere hvordan vi skal vinne.»

Rolf Jørgensen er tillitsvalgt i NLF.
Rolf Jørgensen er tillitsvalgt i NLF. ©

Konferansen er blitt en viktig faglig arena som LO-ledelsen er blitt nødt til å ta på alvor.

– Det var en god stemning og brei faglig enhet i mange saker, sier Rolf Jørgensen som deltok som representant for Norsk Lokomotivmannsforbund.

«Trondheims-konferansen kommer ikke til å diskutere om vi skal forsvare dagens sykelønnsordning, dagens uføretrygd og beholde barnetillegget til de barna som trenger det mest. Vi kommer til å diskutere hvordan vi skal vinne.»

– LO i Trondheim krever som flere andre LO-avdelinger at kvinnelønn og likelønn skal være hovedkrav ved årets tariffoppgjør. Det snakkes om en «historisk mulighet» med krav om en statlig likelønnspott på 3 milliarder kroner i det offentlige oppgjøret og individuelle minstelønnsgarantier. Er du enig i at dette er en historisk mulighet, eller ser du en fare for at dette kan gå på bekostning av andre viktige krav?

– Kampen for kvinnelønna er viktig og her var konferansen klar på at en krever en likelønnspott på 3 milliarder. Men vær klar over at en da snakker om offentlig sektor. Vær også klar over at likelønn og kampen for å heve de lavtlønte ikke nødvendigvis er det samme. Når en snakker om likelønn er det grupper, ofte kvinner, med høyskoleutdanning i det offentlige som ligger langt under grupper med tilsvarende utdanning i det private, ofte menn. Disse kvinnene i offentlig sektor har igjen ofte høyere lønn enn for eksempel lavtlønte i hotellbransjen eller næringsmiddelindustrien eller for den saks skyld hjelpepleiere i helsevesenet.
Jeg er enig i at det er riktig å sloss for både likelønn og for lavtlønte i det kommende oppgjøret. En likelønnspott i det offentlige oppgjøret og avtaler som hever lavtlønte generelt er riktig å støtte, men det er viktig at lønnsoppgjøret ikke overføres fra en kamp mellom partene til at det er politiske myndigheter som vedtar oppgjøret. Da er vi på ville veier. 

– Årets oppgjør ser ut til å bli forbundsvist. Er dette en fordel eller ulempe i en situasjon der det er hardt press mot lønninger og arbeidsplasser i mange bransjer?

– Fordelen med forbundsvise oppgjør er at det gir større innflytelse for det enkelte forbund og at de fagorganiserte generelt har større innflytelse.  De fleste overenskomstene i det forbundet jeg er tillitsvalgt i er i den såkalte Spekter-sektoren, hvor oppgjørene er virksomvise og dermed kan sammenlignes med forbundsvise oppgjør.

– Tariffoppgjøret i 2009 ble framstilt som en seier i pensjonsspørmålet for offentlig sektor, enda LO-forbundene, YS, AF osv. gikk med på indeksering og levealdersjustering. Regjeringa tolker avtalen som en avtale om avkorting og de faglige sammenslutningene truer med arbeidsrettssak. Trondheimskonferansen reiser tvil om resultatet av fjorårets oppgjør og krever at den offentlige tjenestepensjonen må være avklart før en går løs på hovedoppgjøret.

– Ja, det er riktig at regjeringa har kommet med en tolkning som det er konflikt om. Hovedsammenslutningene truer med rettssak og det er jo vel å bra, men dette sier jo også litt om avtalen. Det lønner seg sjelden å bare stole på å vinne i en rettssak.

– Er dette bare litt uvanlig, eller er det direkte flaut for de som har forhandlet fram fjorårets avtale i offentlig sektor?

– Det er vel både uvanlig og flaut.

– Konferansen krevde veto mot post- og vikarbyrådirektiv. Har du tro på at dette vil gi noe gjennomslag i LO sentralt?

– Det går vel som det ofte gjør, en blir presset til å vedta noe, men hva en gjør i praksis  er nok noe helt annet.

– Trondheimskonferansen har ord på seg for å være et mektig forum for den radikale delen av fagbevegelsen. Ett av diskusjonstemaene var:  «Hvilke alternativer finnes for politiske og økonomiske modeller som kan løse krisa?» Både Rødt og SV hadde innledere, så da sto vel sosialismen og kamp for et annet samfunnssystem sentralt i debatten?

– Det kan du tru! Dahle fra Rødt nevnte nok sosialisme og til og med revolusjon. Problemet er jo at hans sosialisme ikke er noe annet enn venstrereformisme.
Hovedpoenget ved å være på Trondheimskonferansen er nok ikke at konferansen setter sosialismen og revolusjonen på dagsorden, men at det er et sted en treffer mange kampvillige tillitsvalgte og fagforeningsaktivister og hvor en kan skape kontaktnett på grunnplanet i fagbevegelsen.

– Til slutt: Uansett oppgjørsform, tror du LO- eller forbundslederne tør å gjenta det de gjorde i fjor, nemlig å åpne for «retten» til å forhandle vekk det sentrale tillegget i lokale forhandlinger?

– Ja, det kan godt hende, men det er da viktig at en slik «rett» blir slått tilbake.