Erklæring fra marxist-leninistiske partier og organisasjoner i Europa
I den seinere tid har det serbiske borgerskapet gjenopplivet sine historiske drømmer om et «Stor-Serbia». I den konfliktfylte situasjonen som Russlands invasjon av Ukraina har skapt, ser det serbiske borgerskapet det som gunstig å forfølge disse måla, og har lagt ut på nye eventyr.
Den tilspissa situasjonen har dempet seg etter Serbias president Vučićs erklæring om at serbere i det nordlige Kosova har begynt å fjerne noen barrikader. Men situasjonen er fremdeles spent, da årsakene til konflikten har sterke røtter.
Vučić ser ut til å ha rettet blikket mot Kosova, der de rasistiske og sjåvinistiske serbiske gjengene, tsjetnikene, er aktive. Han begynte å skape spenninger med Kosovo ved å utplassere tropper på grensen. Det serbiske borgerskapet, som har et godt forhold til Ungarns Orban og de høyreekstreme i Italias nye regjering – som også har blikket rettet mot deler av det tidligere Jugoslavia, tror at det kan skape «Stor-Serbia» ved å annektere deler av Kosova og andre territorier på Balkan. Vucic prøver å realisere drømmen til det serbiske borgerskapet steg for steg sammen med reaksjonære krefter i Montenegro, Kroatia og Bosnia.
Ettersom Serbia er et mektig land på Balkan, må nasjonalismen til det serbiske borgerskapet og ambisjonen om «Stor-Serbia» ikke undervurderes. Denne holdninga til det serbiske borgerskapet, som særlig vokste fram i mellomkrigstida, har regelmessig forårsaket alvorlige problemer på Balkan. Den nasjonalistiske gløden til det serbiske borgerskapet, som ble vakt til live av Tito umiddelbart etter frigjøringa av Jugoslavia, fortsatte med undertrykkelsen av nasjonene innenfor den jugoslaviske føderasjonen. Båndene ble brutt fra enheten med landa kjent som folkedemokratier. Den moderne revisjonismens dominans åpnet veien for at Sovjetunionen og Jugoslavia, etterfulgt av alle landa på Balkan og Øst-Europa, bortsett fra Albania i noen tiår, gjeninnførte det kapitalistiske utbyttingssystemet. Dette førte til sammenbruddet og oppløsningen av disse revisjonistiske statene. Borgerskapet i Balkan-landene, først og fremst det serbiske borgerskapet, så på samarbeid med amerikanske, europeiske, russiske og kinesiske imperialister som en løsning. De fremprovoserte rivalisering og konflikter mellom nasjonene og spredte fiendskap mellom folkene ved å framheve nasjonale forskjeller for å styrke sitt hegemoni i regionen.
På 1990-tallet brukte NATO det serbiske borgerskapets nasjonale undertrykking, som oppildnet nasjonalisme og fyrte opp under nasjonale forskjeller, som påskudd for bombing og blodig ødeleggelse av Jugoslavia. Oppløsningen av Jugoslavia sammen med storserbisk aggresjon anført av Milosevic førte til forverring og utvidelse av rivaliseringa og de nasjonalistiske konfliktene mellom de herskende klassene på Balkan.
Balkan må ikke igjen bli et arnested for konflikt og krig
Balkan må ikke igjen bli et arnested for konflikt og krig. En krig som uunngåelig vil ramme alle europeiske arbeidere og folk.
Borgerskapene i Balkan-landa, særlig det serbiske borgerskapet, i samarbeid med imperialistene og med støtte fra restene av revisjonismen, må hindres i å trekke folkene inn i en ny nasjonalistisk strid. Balkan er igjen et senter for konflikt mellom imperialistmaktene. USA/NATO «beskytter» Kosova for sine egne interesser – ikke friheten til albanske og andre folk i Kosovo. Mange Balkan-stater er i dag medlemmer av NATO og det imperialistiske EU, som utnytter konflikter og fostrer pro-vestlige imperialistiske krefter i regionen. Den russiske imperialismen søker å opprettholde og utvide sin innflytelse ved å nøre opp under konflikter, og ved å støtte og fostre serbisk sjåvinisme.
Et særlig anvar hviler på arbeiderklassen og folkene på Balkan, på deres kommunistiske, revolusjonære og progressive organisasjoner.
Som europeiske medlemmer av Den internasjonale konferansen av marxist-leninistiske partier og organisasjoner (IKMLPO), bekrefter vi at vi står sammen med folkene på Balkan og revolusjonære som reiser kravet om fred og brorskap mot sjåvinisme, krigshissing og fascisme. Løsninga ligger i sosialisme mot kapitalisme, reelt og uavhengig politisk demokrati mot fascisme, like nasjonale rettigheter og internasjonal enhet og solidaritet mellom arbeiderklassen og folkene mot borgerlig nasjonalisme og all imperialisme.
Europeiske parter og organisasjoner i Den internasjonale konferansen av ml-partier og organisasjoner (IKMLPO/CIPOML)
