Atlanterhavspakten (NATO) ble oppretta for 60 siden som en vestlig kapitalistisk allianse under USAs førerskap, en organisasjon for omringing, undergraving, angrep og krig mot Sovjetunionen og de østeuropeiske folkedemokratiene.
Denne alliansen knesatte en ny krigsorden gjennom IMF og Verdensbanken på det økonomiske området og gjennom regionale organisasjoner på det politiske området, i tillegg til at den styrket seg på det militære feltet gjennom NATO. Stikk i strid med påstandene om det motsatte, ble ikke NATO oppretta som svar på den sovjetiske trusselen, men snarere som en trussel i seg sjøl, seks år før Warsawapakten så dagens lys.
Den hadde et dobbelt formål: å innringe, krenke og om nødvendig knuse Sovjetunionen og folkedemokratiene med makt, samt å smadre den innenrikspolitiske opposisjonen innenfor de vestlige kapitalistiske landa sjøl.
Et av den meste konkrete bevisene på dette er gladio (kontragerilja) organisasjoner [i Norge bedre kjent som Stay Behind – o.a.] som ble oppretta i nesten alle NATO-land, hvorav noen av dem fortsatt er aktive. Under beskyttelse av NATO og USA organiserte disse kreftene provokasjoner, sabotasje, mord og kupp for å forhindre utviklinga av faglig og folkelig opposisjon i de europeiske landa.
NATO ble opprinnelig formet i 1949 av 12 land som en «regional forsvarorganisasjon» som snart ble utvida til 16 medlemer. I kjølvannet av oppløsninga av Sovjetunionen og østblokken, har den vokst til en mektig «global» organisasjon med 26 medlemsland.
Dokumentet om «Det strategiske konsept for det 21. århundret» som NATO-toppmøtet vedtok i samband med 50-årsjubileet i 1999 slår entydig fast at NATO er en «global militærorganisasjon». Dermed innrømmes det faktum at denne organisasjonen hadde et slikt formål (mot sosialisme og USSR), at den ble danna i klar motstrid til FNs prinsipper, og at alliansen snarere var en organisasjon for aggresjon enn regionalt forsvar.
Med sitt budsjett på 1 500 milliarder euro (ca 12 000 mrd kroner), 22 tusen personell og en stående styrke på 60 tusen mann er NATO en gigantisk krigmaskin, som etter endringa av forsvarskonseptet foretar militæroperasjoner og intervensjoner langt utenfor eget territorium: I Afghanistan, i det tidligere Jugoslavia, i Somalia og på mer indirekte vis i Irak og Sudan. Den er den militære grein av kapitalistenes globale krigføring.
NATO rår i dag over hundrevis av kjernefysiske, kjemiske, biologiske og konvensjonelle våpen utplassert på dusinvis av militærbaser i forskjellige land. NATO sikter mot stadig nye utvidelser slik at alliansen med makt kan etablere sin orden i hver krok av verden.
Den stadig djupere økonomiske, finansielle og sosiale krisa som verden i dag befinner seg i, fører til økt spenning og intensiverer faren for militarisme og krig. Verdens samla militære utgifter kom i 2007 opp i enorme 1 335 milliarder dollar.
Det er innlysende at det enorme våpenarsenalet ikke blir utplassert uten mål og mening. Muligheten for å gå til krig blir i fullt alvor diskutert som et mulig svar på den aktuelle krisa. Like klart er det at de store imperialistmaktene på NATOs sekstiårsdag vil snakke om disse mulighetene i tillegg til planene om utvidelse østover, utplassering av rakettskjold i Polen og Den tsjekkiske republikken, samt nye planer om å angripe arbeiderne, folkene, de undertrykte nasjonene såvel som imperialisiske rivaler.
Den internasjonale konferansen av marxist-leninistiske partier og organisasjoner maner arbeiderne og de arbeidende massene i alle land til å delta i aktiviteter mot NATOs 60-årsmarkering og i den felles demonstrasjonen i Strasbourg, Frankrike, den 4. april 2009. Vi krever:
• slutt på våpenkappløpet og den militære opprustninga; rustningspengene til folket og ungdommen
• avvikling av alle militærbaser; en verden fri for atomvåpen
• tilbaketrekning av alle NATOs okkupasjonsstyrker i forskjellige land
• oppløsning av av NATO, en aggressiv organisasjon for krig og terror!
- Les hele oppropsteksten med bidrag fra europeiske ML-partier (engelsk)
