Uttalelse fra det 23. plenumsmøtet i Den internasjonale konferansen av marxistisk-leninistiske partier og organisasjoner på bakgrunn av situasjonen som har oppstått etter folkeavstemninga om sjølstyre for Catalonia den 1. oktober:
- Det er riktig at deler av det katalanske borgerskapet har utnyttet den folkelige bevegelsen for selvbestemmelse til å tilsløre egen korrupsjon og sitt eget ansvar for forringelsen av den sosiale situasjon i Catalonia. Det er også sant at det katalanske småborgerskapet i nasjonalismen har funnet fotfestet det har lett etter, stilt overfor den langvarige økonomiske krisa, for å kreve en nyforhandling av sin status i forhold til det spanske oligarkiet. Videre at det har vært i stand til å trekke viktige folkelige lag over på en politisk kurs med forutsigelige konsekvenser sett i lys av den spanske regjeringas reaksjonære karakter.
Det har imidlertid vært den spanske regjeringas stahet, støttet av de såkalte «konstitusjonelle» partier (Det spanske sosialistiske arbeiderpartiet og Borgernes Parti) som har skapt et svært alvorlig politisk problem – hvis endelige konsekvenser det gjenstår å erfare – ved at de har nektet å finne en politisk løsning og fra starten har valgt å iverksette alle mulige foranstaltninger for med makt å forhindre det katalanske folk i dets legitime utøvelse av retten til selvbestemmelse.
Det gjelder lovmessig – fra den utlevde 78-forfatninga til de nye slavebindende lovene innført av PP (regjeringspartiet Partido Popular) for å kvele alle sosiale protester mot nedskjæringene; juridisk – især Nasjonaldomstolen, en unntaksdomstol som er oppretta for å erstatte Franco-regimets domstol for offentlig orden som sørga for fengsling av tusenvis av demokrater under diktaturet; propagandistisk ved å utnytte den mediemessige dampmaskinen som står til rådighet for kapitalens «demokratiske diktatur»; politisk – ved sammen med politi å sende den spanske fascismens marionetter ut på gatene ved å utnytte den ikke-valgte kongens skikkelse til å true dem som satte spørsmålstegn ved de grensene som de ulike borgerlige fraksjoner med hans far i spissen sto forent om. De besatte gatene og mørbanka folk, noe som medførte flere enn 900 skadde den 1. oktober, osv. - Det som skjedde i disse månedene har hatt alvorlige følger ved å opprettholde den politiske unntakstilstanden som har skygget for andre alvorlige problemer som den spanske arbeiderklassen fortsatt står overfor. Alt tatt i betraktning er de seneste beslutninger og begivenheter enda alvorligere.
Arrestasjonen og rettsforfølgelsen av lederne av de katalanske institusjonene som har ledet prosessen med anklager om at de skal ha oppfordret til opprør; truslene mot borgermestre og offentlige embedsmenn som forsvarte folkeavstemninga; den hysteriske mobiliseringa av den spanske nasjonalismens mest tilbakeliggende og mest aggressive elementer; forsøkene på å utnytte det katalanske spørsmål til å mane til en nasjonal enhet som omfatter både arbeiderklassen og dens utbyttere, mens arbeidernes sosiale og politiske rettigheter kontinuerlig blir redusert eller fratatt dem; og den korrupte og korrumperende maktblokken som dikterer lovene, fastlegger de politiske prioriteringene og gjennomfører dem med makt – dette er alt sammen antidemokratiske foranstaltninger. - Spanias kommunistiske parti (marxist-leninistene) har i sine politiske og taktiske programmer alltid forsvart og uttrykt nødvendigheten av å overvinne det nasjonale problemet i Spania på den eneste mulige måten – nemlig ved å anerkjenne de historiske nasjonalitetenes rett til selvbestemmelse helt til ytterste konsekvens.
- På samme vis har PCE (m-l) alltid stått ved at dets holdning ikke er å oppfordre til løsrivelse, men å høyne og styrke enheten mellom de spanske folkene i en føderativ folkerepublikk.
- Utviklinga i den politiske situasjon i Spania har atter bevist at kommunistene og demokratene har hatt rett når de har hevdet at denne uomgjengelige demokratiske rettigheten ikke vil bli respektert av et regime som er Franco-regimets arvtager – eller av de politiske kreftene som holder det oppe, like lite som det har respektert andre sosiale og politiske rettigheter.
Vi støtter appellen fra kameratene i PCE (m-l) og andre krefter om at alle demokrater må stå sammen imot regimets fascistiske tendenser, imot monarkiet og dets regjering og for en føderal folkerepublikk.
Tunisia, november 2017
