De revolusjonære kreftene i Mexico er i vekst. De står parate til å møte en ny situasjon etter valget av sosialdemokraten Obrador (AMLO) til ny president, skriver Klaus Riis fra Arbejderpartiet kommunisterne (APK) i denne reportasjen.
Mexico City er enorm. I enhver forstand. Full av kontraster. Fattigdom og overflod. Slum og moderne. Med sine 22–23 millioner verdens nest største by. Størst i utstrekning. Det tar omkring tre timer å krysse gjennom den, uansett transportmiddel. Stort sett alle arbeider hver dag for føden, og til den normale arbeidstida må en legge en transporttid på opptil en halv dag.
Maten spises på gatekjøkken som blander frityrlukt med eksos. For den vanlige meksikaner er det ikke tid til stort annet enn arbeid. Til gjengjeld kan arbeidsgiverne stadig skru opp arbeidstempoet og presse enda mer ut av sine ansatte.
Det tar seks-syv timer med bil eller buss å nå delstaten Oaxaca og hovedbyen Oaxaca de Juárez – kjent som ‘Motstandens by’ – hvor den meksikanske folkefronten Frente Popular Revolucionario (FPR) holder sin 5. nasjonalkongress den 24.–25. november. Der står det meksikanske kommunistpartiet svært sterkt. Partido Comunista de México Marxista Leninista (PCMML) er en hovedkraft i fronten. Det er APKs meksikanske søsterparti og som APK medlem av CIPOML – Den internasjonale konferansen av marxist-leninistiske partier og organisasjoner. (Den samme konferansen som også Revolusjon har vært tilsluttet i en årrekke – o.a.)
Ved valget i juli i år fikk PCMML valgt en rekke representanter i Oaxaca. Men det er ikke PCMMLs hovedfokus å vinne parlamentariske valg. På sin nettopp avholdte 7. kongress fastslo de at en hovedoppgave var å sikre motstandskampen på gata på bakgrunn av et folkelig og demokratisk program med aktuelle dagskrav.
Som det heter i et dokument fra partikongressen:
«I forhold til det kommende scenariet setter partiet seg som en sentral oppgave å fortsette den nåværende prosessen med revolusjonær akkumulasjon av krefter, å styrke bygginga og konsolideringa av enhetsfronten, oppretholde mobiliseringa på gatene som den eneste garanti for gjennomføring av noen av arbeiderklassens og det store flertallets krav. Og med dette arbeidet unngå den demobilisering av massekampen som forskjellige greiner av sosialdemokratiet nå fremmer, og på den annen side unngå at sekterisme fjerner oss fra de brede masser, noe som også utgjør en viss fare for den kommende periode.»
Partiet er i full gang med omstillinga av sitt arbeid til denne nye perioden.
Teksten fortsetter under bildet.
Folkefrontens kongress i Oaxaca er imponerende, eller som den egentlig heter: Den revolusjonære folkefronten – Frente Popular Revolucionario, FPR. Det er arbeiderne og alminnelige meksikanere som kommer til orde med et massivt krav om revolusjonær forandring.
Kravet reises også til den nye presidenten som innsettes om få dager. For første gang er det en sosialdemokrat – Andrés Manuel López Obrador – vanligvis forkortet til og omtalt som AMLO. Han og hans parti MORENA vant valget med slagordet «Sammen vil vi skape historie».
Obrador lover å takle noen av Mexicos virkelig store problemer – korrupsjonen i det politiske liv og den voksende volden og usikkerheten som henger sammen med narkoeksporten til USA.
Hans forgjenger som Mexicos president Enrique Peña Nieto – Lars Løkkes [Danmarks statsminister – o.a.] gode venn og kollega – er høyst upopulær. Han har rett før sin avgang rukket å tildele spekulanten Jared Kushner, Donald Trumps politiserende svigersønn, Mexicos høyeste utmerkelse. Han og hans parti vet hvem de skal holde seg på god fot med.
Obrador sees på som progressiv og venstreorientert og blir ofte sammenlignet med Jeremy Corbyn og Bernie Sanders. Han tiltrer også under et skjerpet press fra Donald Trumps USA. Trump vil at Mexico forhindrer emigrantkaravaner og illegal innvandring til USA og har gjort alvor av å begynne med å sette opp et massivt grensegjerde. Tusener av emigranter fra en rekke latinamerikanske land venter på sjansen for å komme inn i USA i håp om et bedre liv. I en bok fra august i år – Nytt håp for Mexico – kritiserer Obrador kraftig Trump og hans politikk.
Obradors nye regjering er allerede i gang med å brette ut politikken sin. Han har lovet å gjenopprette det meksikanske hjemmemarked, stoppe nedskjæringspolitikken, reversere en rekke nyliberale reformer osv. Nå gjelder det ikke lenger løfter, men praksis. AMLO tilhører en annen kapitalistgruppe enn Nieto, de multinasjonales mann. Sosialdemokraten AMLO representerer den forbruksretta sektoren i økonomien som har hjemmemarkedet i fokus.
Sosialdemokratene er vâre overfor folkopinionen – men deres løfte om reelle forandringer av maktforholdene og vanlige meksikaneres levevilkår vil ikke bli innfridd, konstaterer FPR og PCMML, som forbereder seg på ei slik utvikling og står parat til at forsvare og fastholde arbeidernes og det store flertallets krav.
Teksten fortsetter under bildet.
Begeistringen og den revolusjonære besluttsomheten hos det meksikanske partiet og i den revolusjonære folkefronten er umiskjennelig. Begge vokser og styrkes. Også i den nordlige del av landet. Det er ikke aldrende organisasjoner. Gjennomsnittsalderen er et sted på tredvetallet. Partiet er godt skolert både teoretisk og politisk – og har massvis av kamperfaringer.
PCMML ble stiftet for 40 år siden – 3.–5. mars 1978. Partikongressen og FPRs kongresser er også en feiring av 40-året for partistiftelsen med stor internasjonal deltagelse av marxist-leninistiske partier og organisasjoner fra Europa, Afrika, Asia og Latin-Amerika.
Den revolusjonære folkefrontens kongress ble avsluttet med en marsj rundt i Oaxaca de Juárez. Den markerte at også de revolusjonære kreftene i Mexico er klar til en ny situasjon med nye krevende kampoppgaver.
Se flere bilder og videoer på PCMMLs og FPRs facebooksider:
Denne artikkelen er hentet fra kpnet og Kommunistisk Politik. Oversettelse fra dansk ved Revolusjon.
