mandag 30 november 2020

Raúl Marco (1936–2020)

Kamerat Raúl Marco (1936–2020) sitt liv var ett med den kommunistiske bevegelsen og den antifascistiske kampen, i Spania så vel som internasjonalt.
Spanias kommunistiske parti (marxist-leninistene) og den internasjonale kommunistiske bevegelsen har mistet en marxist-leninist og internasjonalist av stort format.

Raúl Marco ble født i 1936, under Den spanske republikkens kamp for å forsvare seg mot fascismen. Ingenting var mer naturlig enn at han i ung alder sluttet seg til den antifascistiske og revolusjonære bevegelsen, en bevegelse han etterhvert kom til å sette sitt preg på i en periode på nesten sju tiår.

Midt under Franco-fascismens diktatur og terror viste den moderne revisjonismen sitt ansikt, internasjonalt som i Spania. Partiet til Santiago Carillo (PCE) hadde allerede da begynt å degenerere. Sammen med blant andre Elena Odena innså Raúl Marco nødvendigheten av å reise et nytt kommunistisk parti i Spania, et parti som holdt fast ved marxismen-leninismens posisjoner og prinsipper.

For det kommunistiske partiet og for republikken

espa republikkDet unge marxist-leninistiske PCE (m-l) ble stiftet under illegale forhold i 1964, som et av de første nye partiene som ble født i kampen mot Khrusjtsjov-revisjonismen. Tidlig på 1970-tallet var partiet ledende i den aktive motstandskampen mot fascismen, blant annet gjennom den antifascstiske fronten FRAP. Fem medlemmer av FRAP og baskiske ETA var de aller siste antifascistene som Franco-regimet rakk å henrette i Spania. Det skjedde i 1975. Også i Norge var det protestdemonstrasjoner, organisert av PCE(m-l) sitt daværende søsterparti AKP (m-l) – som på det tidspunktet ennå var et marxist-leninistisk parti.

Et virkelig oppgjør med fascismen er aldri blitt foretatt i Spania, derfor er også den republikanske bevegelsen fortsatt sterk i landet. PCE(m-l), og ikke minst Raúl Marco personlig, har alltid stått i spissen for å holde republikkens fane høyt hevet.

En internasjonalist av format

Raúl og PCE (m-l) har alltid sett sammenhengen mellom kampen mot fascismen og kampen for å bygge et sterkt kommunistisk parti og en sterk internasjonal kommunistisk bevegelse. Raúl var, på tross av hans beskjedne stil og framtoning, en naturlig sentral skikkelse i den kommunistiske verdensbevegelsen, fra 1994 også i Den internasjonale konferansen av marxist-leninistiske partier og organisasjoner. Bygging av en prinsippfast enhet blant kommunister på alle kontinenter var noe av det som lå Raúls hjerte aller nærmest.

Vi som gjennom to-tre tiår har hatt gleden av å kjenne kamerat Raúl, vil huske en internasjonalist og marxist-leninist av format. Raúl var prinsippfast til det siste, men aldri dogmatisk. Han hadde ingen sans for fraser og frasemakeri, men forsto å bruke vår materialistisk-dialektiske verdensanskuelse og metode på skapende vis, både i analyser og som praktisk rettesnor for handling.

Med sitt liv i revolusjonens tjeneste, er Raúl et forbilde for kommunister verden over. Den beste måten å hedre hans ettermæle på, er at vi arbeider enda mer iherdig for å nå de målene som kamerat Raúl satte så høyt.