Erklaring fra møte i Stuttgart mellom europeiske marxist-leninistiske partier og organisasjoner.
Vi ser med harme hvordan den tyrkiske regjeringen prøver å kvele protester fra folket i Tyrkia med brutal voldsmakt.
Med beundring ser vi hvordan folk i Tyrkia ikke finner seg i dette, men intensiverer sin kamp for demokratiske rettigheter og friheter imot undertrykking, despotisme, vilkårlighet, regjeringsformynderi over hverdagsliv og terror fra politiet. Vi hilser denne motstanden og erklærer vår støtte til folkekravene.
Den tyrkiske regjeringen ønsker i kapitalens interesse å ødelegge Gezi-parken i Istanbul for å rydde plass til et gigantisk byggeprosjekt. Dette var foranledningen til at det i Tyrkia utviklet seg en brei motstand, hovedsakelig båret fram av ungdommen. Motstanden er siden blitt langt mer omfattende og retter seg mot den reaksjonære regjeringen i AKP under Erdoğan! Den er uttrykk for de breie massenes sinne mot dette regimet.
Gjennom sin brutale politivold er regimet til statsminister Erdogan avslørt som et diktatur mot folket og til fordel for monopolene. Derfor er det berettiget når demonstrantene krever hans avgang samt frihet og demokrati.
Den tyrkiske regjeringen har gjennom mange år fått støtte fra EU og de imperialistiske statene i Europa for sin reaksjonære politikk, som fram til nå har blitt skamrost som en liberal-demokratisk modell for de islamske landene i regionen. Nå prøver de europeiske imperialistene, stilt overfor brutaliteten og folkets harme, hyklersk å distansere seg med sine uttalelser om politivold. Erdoğan prøver å slå mynt på denne hyklerske kritikken av hans regjering ved å erklære at protestene er igangsatt av utenlandske regjeringer.
Vi slår fast at denne uttalelsen fra Erdogan-regjeringen ikke bare er billig demagogi, men et tegn på at han ikke tiltror sitt eget folk å kjempe for demokratiske rettigheter og frihet.
Heller ikke regjeringens argument om at lignende politivold utøves i vestlige land er akseptabel. Denne sannheten kan ikke rettferdiggjøre represalier. Et slikt faktum viser for det første bare at Erdogans regjering har denne udemokratiske praksisen i vestlige stater som forbilde, for det andre viser det at demokratiske rettigheter og friheter ikke kan vinnes gjennom medlemskap i EU, men bare gjennom folkets kamp.
Over hele Europa pågår det voldsomme prosjekter: Som bybanen i Italia, der motstanden er omfattende i Val di Susa; i Tyskland der folk i mer enn tre år har ført en bred motstand mot bygging av en undergrunnsstasjon i Stuttgart til over 6,8 milliarder dollar som har halvparten av kapasiteten til den gamle stasjonen; i Berlin, hvor mange milliarder euro har blitt investert i en storflyplass som ikke fungerer; i Frankrike der folket har reist seg mot bygging av flyplassen Notre-Dames-des-Landes osv.
Alle disse er enormt kostbare prosjekter i ei tid med kutt og innstramminger, de er prosjekter uten verdi for arbeiderklassen og folket som sitter igjen med regninga. Utover dette fører de til naturødeleggelser. Prosjektene er bare til fordel for banker, storentreprenører og eiendomsspekulanter. Og alle disse prosjektene tvinges igjennom med vold og demagogi på tvers av motstanden i folket.
Vi støtter og solidariserer oss med alle disse kampene. Vi oppfordrer til at disse bevegelsene knytter bånd på tvers av nasjonale grenser og at kampen utvides med et politisk perspektiv for frihet og demokrati mot kapitalen og for et annet samfunnssystem.
Her og nå oppfordrer vi til å vise solidaritet med Tyrkias folk og til å støtte dem av alle krefter i kampen de fører for frihet og demokratiske rettigheter.
Stuttgart, 16. juni 2013
Arbeiderpartiet Kommunistene, Danmark (APK)
Frankrikes kommunistiske arbeiderparti (PCOF)
Organisasjonen for gjenoppbygging av kommunistpartiet i Hellas 1918-1955
Kommunistisk plattform, Italia
Spanias kommunistiske parti (marxist-leninistisk) (PCE/ML)
Tyrkias revolusjonære kommunistiske parti (TDKP)
Organisasjonen for bygging av et kommunistisk arbeiderparti i Tyskland