torsdag, 23 05 2019

The New York Times i USA, The Guardian i England og Der Spiegel i Tyskland publiserte den 26. juli stoff basert på 92 000 graderte meldinger som samtidig ble lagt ut på informasjonsnettstedet Wikileaks. Dokumentene er stridsrapporter og meldinger om okkupasjonen av Afghanistan og krigen mot den afghanske motstanden.

Ytterligere 15.000 dokumenter er lekket, men disse blir inntil videre holdt tilbake. Bakgrunnen er at disse rapportene er enda mer sensitive.
Wikileaks-redaktøren er utsatt for trusler og står trolig også under press fra sine tre mediepartnere, som alle i større eller mindre grad har støttet NATO-krigen og er livredde for å bli beskyldt for å sette «allierte soldateres liv i fare». Men redaktør Julian Assange har gjort det klart at flere meldinger vil bli sluppet når «sikkerhetssituasjonen i Afghanistan tilsier at det er trygt å slippe dem».

Tusenvis av krigsforbrytelser

Amerikanske okkupanter i 2007. Foto fra US Army. (CC-BY)Mange av meldingene vitner om at det er begått opplagte krigsforbrytelser av okkupantene, og ikke bare av de amerikanske. På spørsmål om hvor mange forbrytelser han mener kan være begått, svarte Assange «tusener» på spørsmål fra pressen.
Av informasjonen framgår at det finnes en egen dødsskvadron uavhengig av kommandolinjene i ISAF, Task Force 373, som har til oppgave å likvidere eller ta til fange ledere av Taliban.

Selv om den overveldende delen av dokumentasjonen er ekte, er det også grunn til en viss skepsis, særlig når krigsvennlige aviser som New York Times slipper disse avsløringene i samarbeid med Wikileaks. Skepsisen gjelder ikke minst oppstyret rundt kommunikasjonsmeldingene som bekrefter at den pakistanske etterretningstjenesten ISI er aktiv støttespiller for Taliban og Al Qaida. Det er ingenting nytt i det, ISI har vært en drivkraft i den anglo-amerikanske oppbygginga av «islamistiske» og «terroristiske» grupper i årevis. Desto mer påfallende er det at den kjensgjerning at ISI er et produkt og underbruk av CIA ikke blir nevnt i rapportene.

Kildejakt

Pentagon driver vill klappjakt på kilden og vil ta «forræderen». Korporal Bradley Manning er foreløpig den eneste man vet holdes i varetekt, visstnok i Camp Arifjan i Kuwait. Den 6. juli ble Manning siktet for «ved 12 anledninger å ha overført gradert materiale til sin personlige computer og deretter videreformidlet det til en uautoriseret kilde». Han risikerer 50 år i fengsel.
Det hemmelige materialet omfattet bl.a. en video fra et amerikansk luftangrep mot sivile i Bagdad, og den «uautoriserte kilden» var Wikileaks.
Videoen viser et Apache-kamphelikopter som i juli 2007 angriper i et boligkvarter i den irakiske hovedstaden og dreper minst 12 sivile.

bradley_manningHvis Manning er den som har gjort dette, er han ikke en forræder, men en helt. Han kan ha bidratt til å gjøre slutt på krigen.

Den 27. juni startet IAC et opprop til støtte for Bradley Manning, med krav om at han slipper fri og at han får juridisk bistand. Det var først etter at 100 000 e-postmeldinger som formidlet denne protesten var levert til Det hvite hus, Kongressen og til de store mediehusene, at historien om Manning ble kjent. De store mediene som jevnlig gjengir Pentagons pressemeldinger om krigen hadde tidligere ignorert Manning's historie.

Norske ISAF-styrker

Flere av stridsrapportene inneholder referanser til de norske ISAF-styrkene [oversikt fra Dagbladet], og mer vil sikkert komme for en dag etterhvert som det enorme kildematerialet blir gjennomgått av journalister og et kritisk publikum.

Det norske Forsvaret har hatt det svært travelt med å gjennomgå lekkasjene. I en pressemelding fra Forsvarsstaben 28. juli 2010 hevdes det at «Vi har konkludert med at Forsvaret har vært kjent med alt som ligger ute og at det er samsvar mellom det vi har funnet og det vi har formidlet til offentligheten og til militær og politisk ledelse.» I pressemeldinga hevder Forsvaret også at det er feil når Wikileaks beskriver norske soldaters drap på den såkalte lommelyktmannen. Men episoden fra juli 2009, der Forsvaret i sin pressemelding nr 14/2009 medga at norske styrker drepte en våpenløs mann på motorsykkel, blir ikke forsøkt dementert.

En tapt krig som er verd å utkjempe

De militære innser at krigen er tapt for imperialistene, men kapitalens politikere og de store monopolene som de er satt til å tjene, nekter å erkjenne det. For dem betyr tusener av afghanske liv ingenting, heller ikke at «egne» soldater blir drept. Det som betyr noe er Afghanistans strategiske beliggenhet. Kontrollen over landet er blitt enda viktigere etter at en felles rapport fra Pentagon, USAs geologiske forkningssenter (USGS) og USAID omtaler «hittil ukjente» og uberørte mineralreserver, anslått til en verdi av en billiard (en million milliarder) dollar (New York Times, U.S. Identifies Vast Mineral Riches in Afghanistan – NYTimes.com, 14. juni 2010).

Gjør som Nederland!

Den 31. juli trakk Nederland sine styrker ut av Afghanistan. Canada kan komme til å gjøre det samme, på grunn av den voldsomme krigsmotstanden hjemme. Polen har varselt en tilbaketrekningsdato i 2012. Dermed er det slutt på idyllen i «den forente NATO-familien» til generalsekretær Fogh Rasmussen.

Men vår rødgrønne NATO-regjering avviser ethvert snakk om å tidfeste en norske tilbaketrekning, og plaprer Fogh Rasmussen fullstendig etter munnen. I stedet for å antyde nedtrapping, sette Norge nå også inn HV-soldater i kolonikrigen på afghansk jord.

I Danmark er det nå klart flertall mot dansk deltakelse i den skitne krigen i Afghanistan. Også i Sverige øker motstanden. I Norge er det på høy tid å blåse bort den rødgrønne tåka som spres for å dekke over krigsforbrytelsene som også Norge og Stoltenbergregjeringa er medskyldige i.

VG: Holdningsendring

En fersk meningsmåling foretatt av Infact som VG presenterte den 8. august viser at stemningen har snudd i løpet av sommermånedene. Nå svarer hele 49 prosent av de spurte at Norge bør trekke seg ut av Afghanistan. Dette er en dramatisk økning på 14 prosent siden junimålinga, da bare 35 prosent krevde umiddelbar norsk uttrekking.

Mer bakgrunn Tidligere Venstre-leder Gunnar Garbo har skrevet en glimrende kronikk – Afghanistan: Statssekretærens krig — som avkler falskneriet og ordleken til den norske regjeringa, som mener at Norge «ikke er i krig». – (Ifølge statssekretær Barth Eide) er det kriminelle handlinger når våre motstandere dreper norske soldater. Våre egne drap er lovlig selvforsvar, skriver Garbo, han påviser også hvordan regjeringa fusker i sin framstilling av FN-resolusjonene om Afghanistan.