Det norske oljeselskap (DNO) har fått den tvilsomme «ære» av å være det første utenlandske selskapet som starter prøveboring i det okkuperte Irak etter USAs invasjon i 2003. Det skjer i de kurdiske områdene, og bidrar til å tilspisse de sekteriske og nasjonale motsetningene i Irak ytterligere.
Oslo Børs har innkassert røverprofitten på forhånd, og sørget for at DNO-aksjen ble årets børsvinner med en oppgang på 700 prosent i 2005 .
DNO skrøt den 29. november av at selskapet har satt i gang boring i Nord-Irak, nær den tyrkiske grensa, etter å ha inngått avtale om produksjonsdeling med den kurdiske regionale regjeringa som er kontrollert av de pro-amerikanske kurdiske partiene KDP og PUK. Seismiske undersøkelser og forberedelser har pågått i halvannet år. Reservoarfeltene DNO har sikret seg tilgang til blir vurdert som «svært lovende», og selskapets andel er 40 prosent. Administrerende direktør Helge Eide i DNO kommenterer i en pressemelding at avtalen er «et resultat av det utmerkede samarbeidet mellom den kurdiske regionale regjeringa KRG og DNO».
Regional avtale uten sentral godkjenning
Nachirvan Barzani, den ene av de to regionale kurdiske «statsministrene», er ikke mindre fornøyd. Han understreket ved innvielsesseremonien fordelene som kurderne angivelig skulle høste av det nye oljefeltet. «Kurdistan vil ikke på noe vis godta at sentralregjeringa skal kontrollere våre oljeressurser», sa han ifølge BBC.
Den regionale avtalen er inngått direkte med KDP og helt utenom sentralregjeringa i Bagdad, noe som har skapt stor irritasjon innafor Den grønne sonen. Den føderale «grunnloven», skrevet av amerikanerne, som ble påtvunget irakerne i oktober, gir store fullmakter til landets regioner i tillegg til alle mulige oppfordringer om å favorisere private og utenlandske investeringer (landets opprinnelige grunnlov ga den sentrale statsmakta full nasjonal kontroll med oljeutvinninga). Likevel er det fortsatt stor strid om fortolkninga av teksten i grunnloven, som har gjennomgått endeløse omformuleringer. Flere av de «regjerende» kollaboratørpartiene frykter kurdisk løsrivelse og gradvis oppløsning av Irak som stat. Det er bare kort tid siden den kurdiske ’president’ Massoud Barzani sa til den tyrkiske fjernsynsstasjonen NTV at utbrudd av en borgerkrig i Irak ville tvinge kurderne til å effektuere sin sjølråderett.
For motstandsbevegelsen er boring av nye brønner fra utenlandske selskaper en provokasjon som neppe vil bli stående ubesvart. Utvinning og eksport av olje inngår i den amerikanske planen for finansiering av krigen, men motstandsbevegelsens sabotasje av oljeledninger har hittil lagt kraftige hindringer i veien. Også i de kurdiske omådene, som lenge har vært ansett som de mest stabile og USA-lojale, øker motstanden, og flere okkupanttropper er blitt forflyttet til denne regionen. Et tegn blant mange er at færre enn 45 prosent av kurderne brydde seg om å avgi stemme i millionbyen Arbil, det regionale hovedsetet for Kurdistan Regional Government, da grunnlovsforslaget skulle voteres over.
Norge bidrar til utplyndring av et okkupert land
Norske regjeringer, helt uavhengig av om de er «borgerlige» eller «rødgrønne», ønsker å bidra til utplyndringa av Iraks oljeressurser og hjelpe til med delfinansiering av okkupasjonen, naturligvis under dekke av at et dreier seg om «gjenoppbygging» av landet. Jonas Gahr Støre følger her i fotefarene til Jan Petersen. Dette er noe av hva Gahr Støre sa i Stortinget 9. november, etter først å ha skrytt av den norske opplæringa av irakiske hirdmenn:
«På lengre sikt må vi bidra til at Irak kan klare seg selv. Derfor er det viktig å ruste opp den irakiske petroleumsindustrien. Her har Norge spesielle forutsetninger for å bidra. Vi vil styrke vårt samarbeid med irakiske myndigheter innen petroleumssektoren, med fokus på overføring av norske erfaringer og kunnskap, teknologi og forvaltningskompetanse.» (vår uth.)
DNO har fulgt – eller kanskje skrevet – oppskriften fra UD, samtidig som selskapet effektivt puster til de sekteriske motsetningene mellom folkegrupper i Irak. Det er ikke sikkert at det var lurt. I et frigjort Irak er det mer enn tvilsomt om norske oljeselskaper som følger UDs råd, blir ønsket velkommen.
Etterskrift
Straks oppunder jul var det klart at DNO har funnet olje i Irak, og kursen «steg som en rakett» (Dagens Næringsliv) på Oslo Børs. Aksjekursen har dermed steget med over 700 – sju hundre – prosent i 2005. Det blir spekulert i at DNOs funn kan inneholde opp mot 1 milliard fat olje. Hvis det er hold i dette, betyr det at DNOs Irak-funn kan være mer verdt enn hele Statoil, ifølge oljeanalytikere i First Securities.
