Jens Aas-Hansen fra Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon Changemaker uttaler i Dagsnytt 18 torsdag 14.07.05 at de «amerikanske styrkene i Irak bør erstattes av FN-styrker».

Dessverre er dette standpunktet ikke bare representativt for Aas-Hansen eller Changemaker, men et ganske gjengs standpunkt i det som gjerne omtales som «fredsbevegelsen». Men å tro at USAs styrkeruten videre kan erstattes av blå hjelmer er en demonstrasjon både avmanglende historieforståelse og kunnskap om dagens Irak. I tilleggfører det, som vi skal komme tilbake til, fredsbevegelsen inn i enretorisk blindgate der man blir et lett offer for pro-amerikanske politiske krefter.

Det historiske først. FN har slett ikke noe pent omdømme blant vanlige irakere. Den første krigen mot Irak, 1990-91, som leder fram til dagens situasjon, var sanksjonert av FN. En krig som etterlot Irak nedrevet for sosiale institusjoner og hvor regimet måtte bruke rå makt for å holde opposisjonen fra makten. En krig som etterlot store mengder utarmet uran. En krig som også ble etterfulgt av påfølgende sanksjoner, der barnedødeligheten steg enormt. Ett av ti barn døde i løpet av de første fem år av sin levetid.

Dette er bakgrunnen for at irakere i dag også avviser at FN skal styrelandet. Allerede Januar 2004 sa Abdul-jabbar al-kubaisi fra Iraks Patriotiske allianse, en del av den irakiske motstandsbevegelsen, at «vi vil ikke tillate noe land å okkupere oss, verken under ledelse av FN eller noe annet organ». At nå 124.000 mennesker er drept på grunn av USAs okkupasjon skjer fordi irakerne ikke vil akseptere fremmed okkupasjon. Enhver okkupasjonsmakt, også FN, som ønsker å beholde makten i landet vil bli tvunget til å bruke rå makt.

Det tredje problemet med Aas-Hansens argumentasjon er at det gir krigstilhengerne lett spill. Som Aas-Hansens motdebattant kunne briljere med har FN i dag støttet opp om, og forsøkt å gi USAs ulovlige okkupasjon internasjonal legitimitet. Det er ikke i dag noen politiske forskjeller i FNs og USAs ønsker for Iraks framtid. En folkerettstridig og ulovlig okkupasjon er blitt legitimitert av FN. Når Aas-Hansen argumenter for at FN skal gå inn og overta USAs skitne okkupasjonsarbeid, argumenterer han med andre ord ikke engang for noe politisk skifte, men at våpnene og okkupasjonen skal skifte nasjonalitet. Med andre ord vil funksjonen, om ikke intensjonen, om Aas-Hansen fikk det som han ville, være å trekke FN enda dypere inn i den pro-amerikanske gjørmen dagens okkupasjonsstyrker har satt seg fast i.

Det bør ikke være tvil om at Changemaker har vært og er en viktig del av arbeidet mot krig i Norge. Men argumentet om at FN-okkupasjon skulle være det forløsende i Irak blir en ønskedrøm uten røtter i virkeligheten. Antikrigsbevegelsen blir ikke sterkere av å bli servert ønskedrømmer selv høyrefolk klarer å gjennomskue.

Lars Akerhaug
Komiteen for et fritt Irak


Kontakt og informasjon

Ansvarlig utgiver er KPML Media
© Der hvor ikke annet er angitt, kan innholdet på våre sider republiseres etter denne lisensen CC BY-NC-SA 4.0

For abonnement på tidsskriftet, skriv til abonnement@revolusjon.no | For redaksjonelle henvendelser | Andre henvendelser: revolusjon@revolusjon.no

 

Kommunistisk plattform KPML

kpml150Revolusjon er talerør for Kommunistisk plattform – marxist-leninistene (KPML).

Signerte artikler står for forfatterens regning og representerer ikke nødvendigvis organisasjonen sitt syn.