Tyrkias arbeiderparti EMEP (Emek Partisi) deltar aktivt i manifestasjonene som i disse dager ryster Tyrkia. Partiet gir her en analyse som forklarer bakgrunnen for folkeprotestene.
Hvordan skal man forstå de omfattende demonstrasjonene som begynte i forrige uke? Som Den tyrkiske våren? Som et folkelig opprør? Eller som et kuppforsøk satt i gang av nasjonalistene (kemalistene)?
For å få en realistisk forståelse må man ta med de siste politiske hendelsene i Tyrkia. Det var absolutt ikke bare én gnist som startet brannen.
AKP-regjeringen* er den vestlige imperialismens mest lojale allierte i Midtøsten, den er en viktig aktør i Midtøsten-initiativet og den er dessuten den som har vært ivrigst i å innføre nyliberal politikk. AKP-regjeringens politikk har i årevis blitt møtt med store protester.
Offentlig eiendom har blitt overført til multinasjonale selskaper eller lokale forretningsmenn. Det har vært masseoppsigelser, fagforeningsknusing, svekkelse av sosiale rettigheter, lønnskutt og økt utbytting.
Dessuten har det blitt ført en assimileringspolitikk overfor det kurdiske folket, og regjeringen har økt den religiøse innflytelsen i landet, både i skolen og i lovverket.
AKP-regjeringen har gitt økonomisk støtte til radikale islamistorganisasjoner og hjulpet dem inn i Syria. Dette har skapt misnøye i Tyrkia.
Så kunngjorde statsminister Erdogan at det skulle bygges et kjøpesenter i Taksim-parken. Dette førte til protester, blant annet fordi Erdogan egenrådig ville forandre bylandskapet og fjerne nesten alt grøntområde på stedet.
Tusener av mennesker dro til Taksim Gezi-parken for å protestere. Om kvelden, da de fleste av demonstrantene var gått hjem, gikk politiet løs på dem som var igjen. De banket dem opp og brukte pepperspray.
Det har vært kamper blant annet i Ankara, Istanbul, Izmir og Hatay. Flere unge har blitt drept. De fleste demonstrantene har vært unge og kvinner.
Det som skjer i Tyrkia nå har likhetstrekk med det som har skjedd i Tunisia, Egypt og andre arabiske land. Men det finnes også forskjeller. Også i europeiske land som hellas, Italia, Portugal, Spania, Frankrike og England har det vært lignende aksjoner. Felles for protestene i alle landene har vært at massene har gjort opprør mot kapitalismens undertrykking og utbytting.
Folket som gjør opprør mot herskerklassen for sine rettigheter og sin frihet blir styrket av internasjonal solidaritet.
Arbeiderpartiet (EMEP)
4. juni 2013
* AKP – det regjerende Rettferd- og Velferdspartiet til statsminister Tayyip Erdogan.
Fritt oversatt og forkortet av KPml fra http://en.emep.org/news.php?id=1739
Les også om Tyrkia på kpml.no: Opprør i Tyrkia
