Mens mange nordmenn har spist julemandler, har en historisk streik i uregulert sektor pågått i Dehli, India. Arbeiderne krever at arbeidslover gjøres gjeldende og fordømmer politisamarbeid med kontraktører og arbeidskjøpere.
{tab=Historisk streik}
New Delhi, 31 desember
Arbeidskjøperne sto steilt på at de ikke ville gi lønnsøkning og krevde at arbeiderne gjenopptok arbeidet før eventuelle forhandlinger. Dette blei avvist av arbeiderne, som fortsatte streiken. Arbeidskjøpernes frustrasjon vokste. En av dem fikk bank av kvinnelige streikevakter da han gikk til angrep på flere kvinnelige arbeidere. Politiet oppnådde ikke å bryte streiken gjennom å true og trakassere streikeledere, og grossistene mislyktes med sine forsøk på ryktespredning og desinofmrasjon.
De første kontraktørene ga etter den 29. desember, og dermed var arbeidskjøperfronten splitta. På nyttårsaften ble det oppnådd enighet om at arbeiderne skulle få 60 rupees (NOK 7,45) for hver mandelsekk, at de skulle få kjøpe skallet for 20 rupees sekken og at arbeiderne skal få utbetalt lønna si første uka i hver måned. Sjøl om fempunktkravene ikke helt er innfridd, er blant annet en lønnsøkning på 20 prosent en betydelig seier.
Dermed er den historiske streiken avblåst, og arbeiderne starter det nye året i jobb. Tusenvis av arbeidere i uorganisert sektor har bevist at de kan slåss og seire i en bransje der sultelønninger, misbruk og mishandling hører til hverdagen. Den har hatt betydning for folket i hele Karawal Nagar, som har sett at dette er arbeidsfolk som ikke vil finne seg i hva som helst.
Et annet særdrag ved denne streiken var at partistyrte fagforeninger som den til CPI (ML) bevisst ble satt på sidelinja av arbeiderne. De førte kampen under ledelse av BMU uten noen form for støtte eller hjelp fra noen av de parlamentariske partiene. Arbeiderne gjorde det til et hovedpunkt at de ikke ville la noen valgpartier infiltrere bevegelsen. Arbeiderne avviste alle varianter av meglere som ville knytte dem til disse fagforeningene. De innså klart den virkelige karakteren til valgpartiene, RSS, politiet og lignende organer og forsto at de utelukkende måtte stole på sine egne krefter, som viste seg å være formidable. Arbeiderne har tilbakevist myten om at det er umulig å føre kamp i den uformelle og uregistrerte sektor i India.
Ashish Kumar, hovedtillitsvalgt i BMU, fortalte media at kampen med dette ikke er avslutta, men påbegynt. I framtida vil mandelarbeiderne i Delhi fortsette å kjempe under banneret til BMU for de rettighetene som de ennå ikke har oppnådd. Et viktig krav er at regjeringa sørger for at denne svære industrien får formell status og at det dermed blir lettere å organisere arbeiderne og føre legal faglig kamp.
Informasjon fra Sandeep, bearbeidet av Revolusjons redaksjon.
{tab=Bakgrunn for streiken}
Nesten 2000 mandelarbeidere iverksatte i en svær demonstrasjon i Jantar-Mantar den 23. desember, under ledelse av fagforeninga Badaam Mazdoor. Ca 20 tusen mandelarbeidere har vært i streik i mer enn ei uke. Arbeiderne organiserte seg i Badaam Mazdoor Union (BMU) for et år siden og siden har de kjempet for rettighetene som de har krav på ifølge Indias ulike arbeidslover.
Streiken som BMU har erklært i mandelforedlingsindustrien ligger i Karawal Nagar i Nordøst-Delhi. 20 tusen fra arbeidernes familier sørget for arbeidsstansen. Som følge av denne streiken har hele mandelforedlingsindustrien i Delhi gått i stå. Presset rammer enda mer fordi disse mandlene kommer fra USA, Canada og Australia. De blir sendt til India for videreforedling, og skal deretter sendes tilbake. Selskapene kontraktutsetter det i stor grad manuelle foredlingsarbeidet til India for å utnytte den svært billige arbeidskrafta.
Khari Baoli i Delhi er det største tørrfruktmarkedet i Asia. Grossistene i Khari Baoli inngår kontrakter for denne foredlingsprosessen og legger den videre ut til små underentreprenører i Karawal Nagar. Disse småentreprenørene får jobben gjort av fattige arbeidere som har ei lønn på nær ingenting. Arbeiderne får ynkelige 50 rupees (ca 6 norske kroner) for rensing og behandling av en 23 kilos sekk med mandler. Det totale overskuddet på en sekk mandler er rundt Rs. 7000 (NOK 875). Av dette overskuddet går én andel til det utenlandske selskapet, en annen til grossistene i Khari Baoli, og en del til småkontraktører som svømmer i hundretusener av rupees, mens arbeiderne lever på sultegrensa.
Arbeidere som demonstrerte i Jantar-Mantar krevde at mandelvirksomheten som foregår i Karawal Nagar og noen andre områder i Delhi må gis formell status av regjeringen og at den må bli regulert, siden ikke bare noen hundre, men tusenvis av arbeidere er involvert i denne industrien, der de sliter for å tjene et beskjedent levebrød. [I India er en svært stor del av arbeidsmarkedet såkalt uorganisert, det vil i praksis si at det er uregulert og at landets arbeidslover ikke gjelder – o.a.]
Ashish Kumar, organisator for BMU, fortalte media at kontraktørene som styrer denne næringen ler av arbeidslovgivninga og utnytter arbeidstakerne på en primitiv og barbarisk måte. Det er en av de mest skjærende eksempler på lønnsarbeid i moderne tid, og det i hjertet av den indiske hovedstaden. De avser penger for å kjøpe opp politiet og lokale torpedoer og politiske ledere. Arbeiderne kjemper mot dette diktaturet og den rå utbyttinga, de krever at næringa blir regulert og at arbeidslovene må settes i kraft. For det andre er kravet at arbeiderne skal få Rs 80 for hver sekk med mandler og ikke Rs 50. Det tilsvarer den offisielle minstelønna. Dessuten har leverandørene ikke gitt arbeiderne noen legitimasjonskort eller arbeidskontrakt. Dermed nekter de ofte å utbetale lønna, og arbeiderne har ikke noe bevis som de kan bruke for å gjøre sine krav gjeldende. BMU krever også dobbel betaling for overtidsarbeid.
I tillegg kommer at entreprenører selger mandelskallet til arbeiderne, som bruker det til brensel for å lage mat. Ettersom dette er et unyttig biprodukt fra produksjonsprosessen utført av arbeiderne selv, er kravet at de skal få dette kostnadsfritt.
Arbeiderne krevde også at politiet måtte sikte de betalte bøllene til arbeidskjøperne som angrep BMU-ledere og kvinnelige arbeidere med dødelige våpen om morgenen den 17. desember. Ironisk nok arresterte politiet i Karawal Nagar fagforeningsledere i stedet for entreprenørene og torpedoene. De faglige lederne ble siktet etter § 107 og § 151 og kastet i fengsel, hvorfra de ble løslatt mot kausjon den 19. desember. BMU-lederne har krevd etterforskning av politiet i Karawal Nagar.
Streiken som startet den 16. desember blir allerede hyllet som en av de største streikene i den uorganiserte sektor i Dehlis historie. Nesten 20 tusen familiemedlemmer er involvert. Hele mandelforedlingsindustrien i Delhi har vært lammet. Mandelprisen stiger på grunn av grunn av stans i forsyningene. Entreprenørene har på sin side drømt om å knuse denne enorme mønstringa til arbeiderne med hjelp av muskelkrafta til sine bøller og med stilltiende støtte fra politiet.
Men arbeiderne er ikke i humør til å gi seg, og de trapper opp streiken for hver dag som går. BMU-ledelsen har krevd at arbeidsministeren i Delhi og visearbeidskommissæren for nord-øst Delhi griper inn og sikrer innføringen av rettighetene til disse arbeiderne på arbeidsmarkedet. Hvis forsøkene på å ta fra arbeiderne deres rettigheter fortsetter, vil de gå rett til arbeidsministeren i Delhi. Nå er tida inne for å sørge for at disse lovene blir håndhevet. Arbeiderne advarer også arbeidsgivere og entreprenører om å våkne opp før tida renner ut for dem. De blir advart om ikke å prøve ut styrken til arbeiderne, ettersom det kan koste profitten deres dyrt.
De kan ikke beseire krafta til en organisert arbeiderklasse med gatepøbler og voldsmenn. Arbeidslovene må gjøres gjeldende og gi arbeiderne det som de etter loven har krav på.
Oversatt og tilrettelagt av redaksjonen.
