– For en arbeidsgiverorganisasjon er det kjekt å lese en slik dom.
KS-advokat Frode Lauareid
Dommen som falt i Høyesterett fredag 16. desember slår fast at EØS og Brussel overstyrer de såkalte spillereglene i norsk arbeidsliv.
– Dette betyr at Høyesterett har bestemt at tariffavtalen vi har på norske havner er ulovlig. Vi kan ikke lenger leve under dette EØS-åket, sier Lars Johnsen, leder i Norsk Transportarbeiderforbund.
LO-ledelsen fossror for å komme unna denne enkle kjensgjerninga. Den later fortsatt som om EØS-avtalen ikke er problemet!
Det danske selskapet Holship og deres advokt Nicolay Skarning fikk fullt medhold i at blokaden ved Drammen havn er ulovlig og at havnearbeidernes tariffesta og ILO-garanterte fortrinnsrett ikke gjelder. Høyesterett var imidlertid splitta i sin konklusjon. Under dissens (10-7) kom retten i plenum til at «en boikott som Norsk Transportarbeiderforbund (NTF) har varslet overfor Holship Norge AS (Holship), som er eid av et dansk selskap, er i strid med etableringsretten etter EØS-avtalen artikkel 31, og dermed ulovlig fordi den har et rettsstridig formål, jf. boikottloven § 2 bokstav a». LO og Norsk Transportarbeiderforbund (NTF) er på toppen idømt skyhøye erstatningsbeløp til Holship, Bedriftsforbundet og NHO og saksomkostninger til både Høyesterett og EFTA-domstolen. [Dommen kan du lese her (pdf)]
Bryggesjauerne er sjølsagt skuffa, men dommen er ikke særlig overraskende. Som vi tidligere har skrevet er det politiske avveininger som bestemmer jussen. Dette er en politisk klassedom mot bruk av blokade som et etablert faglig kampmiddel. Det er en dom som setter til side ILO-konvensjonen om fortrinnsrett for registrerte havnearbeidere. Det er en dom som leverer et knusende slag mot det som ofte går under navnet «den norske modellen». Med andre ord snakker vi slett ikke bare om juss, hvilket er synliggjort ved at rettens dommere var splitta i sitt syn. Samtidig er det hevet over tvil at EØS-avtalen sammen med EU-retten leverer all den juridiske (og for så vidt politiske) ammunisjonen som den borgerlige statsmaktas høyeste rettsinstans måtte trenge.
Rettens flertall har åpenbart satset på at deres prinsippielle tolkning av EØS-avtalen ikke innebærer så stor risiko for LO-ledelsen og det politiske etablissementet at de behøvde å moderere seg. Mindretallet kan ha vurdert det annerledes.
ILO og Laval-dommen
Dette er Høyesterettsdommen
1. Holship Norge AS frifinnes.
2. I sakskostnader for tingretten betaler Norsk Transportarbeiderforbund til Holship Norge AS 283 000 – tohundreogåttitretusen – kroner.
3. I sakskostnader for lagmannsretten betaler Norsk Transportarbeiderforbund til Holship Norge AS 995 275 – nihundreognittifemtusentohundreogsyttifem – kroner.
4. I sakskostnader for Høyesterett betaler Norsk Transportarbeiderforbund og Landsorganisasjonen i Norge en for begge og begge for en til Holship Norge AS 5 822 331 – femmillioner åttehundre og tjueto tusen tre hundre og trettien – kroner.
5. I sakskostnader for Høyesterett betaler Norsk Transportarbeiderforbund og Landsorganisasjonen i Norge en for begge og begge for en til Bedriftsforbundet 615 000 – sekshundreogfemtentusen – kroner.
6. I sakskostnader for Høyesterett betaler Norsk Transportarbeiderforbund og Landsorganisasjonen i Norge en for begge og begge for en til Næringslivets Hovedorganisasjon 200 000 – tohundretusen – kroner.
7. Oppfyllelsesfristen for alle sakskostnadsbeløpene er 2 – to – uker fra forkynnelsen av denne dom.
I domspremissene blir det flere ganger vist til ikke bare EFTA-domstolens såkalte «anbefaling», men også direkte til de berykta Viking Line- og Laval-dommene samt andre saker som har gått for EU-domstolen. Når det gjelder forholdet til ILO-konvensjonen som Norge har ratifisert og som gir registrerte havnearbeidere fortrinnsrett til laste- og lossearbeid, levner rettens flertall ingen tvil: «Uansett hvordan ILO-konvensjon nr. 137 artikkel 3 skal forstås, må den etter EØS-loven § 2 stå tilbake for etableringsretten etter EØS-avtalen artikkel 31.»
Det kan være på sin plass å nevne at FNs arbeidslivsorganisasjon ILO i forbindelse med Laval-dommen fastslo at EU på ulovlig vis har innskrenket fagforeningenes rett til å kjempe mot sosial dumping.
Ved at fortrinnsretten er slått bort av dommerklubba blir det i praksis umulig for NTF å fornye likelydende avtaler som de som nylig er inngått med NHO Logistikk.
Brannslokking fra Solbakken
LO-ledelsen, som alltid har forsvart EØS-avtalen og konsekvent har avvist at den blir brukt av kapitalmakta til å legitimere sosial dumping og fagforeningsknusing, vet at den har fått en brannbombe i fanget. Derfor prøver nestleder Tor-Arne Solbakken (LO-leder Gerd Kristiansen har i tre år latt nestlederen håndtere den betente konflikten) å gi inntrykk av at han tar dommen mot havnearbeiderne i Holship-saken med ro og at EØS-retten egentlig ikke er noe problem.
LO-skuta har grunnstøtt mot skjæret som heter EØS-avtalen. Like fordømt hevder LO-ledelsen at skjæret ikke er noe problem sjøl om båten tar inn vann, det gjelder bare å stue litt om i lasterommet.
Umiddelbart før Høyesteretts behandling hevdet imidlertid LO at det ville være et brudd på Grunnloven dersom Holship fikk medhold. Solbakken fortsetter etter dommen å insistere på at han ikke ser noen motstrid mellom EØS-avtalen og havnearbeidernes fortrinnsrett til losse- og lastearbeid!
Solbakken: – Kan styrke kampkrafta
ABC Nyheter stilte LOs nestleder følgende spørsmål: – Ser du ingen prinsippstrid mellom det norske avtaleverket og EØS-retten?
– Nei, sånn som jeg forstår dette nå, er det ingenting her som rokker ved fortrinnsretten eller tariffavtalens mulighet til å regulere disse tingene, svarer Solbakken, som fortsetter: – Vi må sette oss ned og se på hvordan dette kan organiseres. I sin ytterste konsekvens kan kampkrafta for havnearbeidere styrkes ved å få et direkte arbeidsgiver-arbeidstakerforhold.
Hva i granskauen Solbakken mener med det, er mildt sagt uklart. Uttalelsen hans minner om det som den dyktige advokaten til Holship, Nicolay Skarning, kommer med. Skarning postulerer at dommen sikrer arbeidsplasser til andre arbeidstakere som – for all del! – gjerne må inngå tariffavtaler og skyver de Holship-ansatte organisert i Norsk Arbeidsmandsforbund og de ansatte i Risavika organisert i Industri og Energi foran seg. Prøver Solbakken egentlig å si at Norsk Transportarbeiderforbund bør slutte å organisere havnearbeiderne og overlate dem til mer medgjørlige forbund med dårligere overenskomster?
På spørsmål om hva han tenker om at LO-kongressen i 2013 forutsatte at norske avtaler skal ha forrang hvis det blir konflikt med EØS-retten, svarer Solbakken: – Jeg tror ikke dette har særlig innvirkning på det.
Det får vi nå se på. Også dén uttalelsen er imponerende all den tid Tariffnemnda for to dager siden ikke våget å allmenngjøre de nye satsene for renholderne, av frykt for at også dette kan være i strid med EØS-regelverket.
Store ringvirkninger
Dommen i Høyesterett vil få store ringvirkninger, og ikke bare for havner der det foregår blokade og sympatistreik.
– For en arbeidsgiverorganisasjon er det kjekt å lese en slik dom. Det er en god dom for havnene. Nå er vi fri for trussel mot kommunale havner, sier den frispråklige advokaten Frode Lauareid som representerer kommunenes interesseorganisasjon KS.
Arbeidskjøperne har straks merket seg at de tariffrettslige unntaksbestemmelsene i EØS-avtalen er tynna ut i og med dommen. Mens det tidligere har vært allment akseptert at tariffavtaler på mange områder har overkjørt konkurranse- og etableringsretten i EØS, så er tariffavtalens forrang nå kraftig innsnevra.
Virkningene kommer til å merkes langt utenfor havnearbeidernes rekker. Det vil tvinge fram nytenkning på grunnplanet i fagbevegelsen om kampformer, om organisering og om hvor lenge arbeidsfolk skal godta å bøye kne for det borgerlige rettsapparatet.
{jcomments on}
