En streikebølge har i flere uker rast over det sørøstlige Kina. Særlig rammet er fabrikkene til japanske og andre asiatiske monopolkonserner i Tianjin og Guangdong.
Foto: Robert Scoble (cc)
En typisk kinesisk industriarbeidsplass. Legg merke til arbeidsformannen til venstre.
Foto: Robert Scoble (cc) Arbeiderne har organisert «ville» streiker på tvers av den korporative kinesiske fagbevegelsen. Organet til revisjonistborgerskapet, Folkets Dagblad, har vært tvunget til å innrømme at fagforeningene ikke har «evnet å sikre seg tillit blant arbeiderne» og at de har gjort en dårlig jobb.
Det er blitt satt ekstra fokus på de horrible arbeidsvilkåra i mange kinesiske industrisentra etter at 12 arbeidere ved Foxconn, som blant annet produserer iPhone for datagiganten Apple, har begått sjølmord bare i 2010. Etter internasjonale protestkampanjer mot Apple og Foxconn, har selskapet økt lønningene med opptil 66 prosent. Det gir en antydning om hvilken enorm profitt de kinesiske arbeidernes gratis merarbeid genererer.
Kina er i dag blitt verdens produksjonsfabrikk nummer én, med hundretalls millioner arbeidere tilknytta industrien. Dette industriproletariatet har nå såvidt begynt å vise sine gigantiske muskler som organisert klasse. Håpløsheten som sjølmordene er uttrykk for, viker nå for kampvilje og klasseorganisering. Arbeiderklassen har gjennomskuet de røde frasene til det gjennomkorrupte pampeveldet i Beijing og Kinas «kommunistiske» parti. Det sosialimperialistiske borgerskapet i Kina og de internasjonale monopolene som har fått grønt lys til å suge ut Kinas ressurser og arbeidskraft, har all grunn til å frykte for framtida.
