– Ingen toleranse for de som brakte landet til konkurs og som nå prøver å dumpe sine forbrytelser på skuldrene til de fattige, sier Bevegelsen for Reorganisering av KKE (1918-55).
Siden det forrige valget ble kunngjort har Bevegelsen for Reorganisering av KKE (1918-55) understreket at sammenbruddet til det monarkistiske og fascistiske partiet Ny Demokrati (ND) skyldtes sammenbruddet i økonomien og bankerotten som følge av dens ekstreme nyliberale politikk, ranet av offentlige midler og andre skandaler (Anasintaxi nr. 306, september 2009). Bankerotten var et faktum allerede før inngangen til den globale kapitalistiske overproduksjonskrisa. Situasjonen nådde selvfølgelig klimaks da krisa slo inn, og førte ND-regjeringa til dens endelige undergang.
Den nåværende økonomiske konkursen er verken virtuell eller ryktebasert. Den er ikke noe slags «knep», «et skremsel reist av den utenlandske kapitalens gribber» (Rizospastis 27/1/2010). Den er ikke et «varselskudd for å skremme folk» (Rizospastis 29/1/2010). Tvert imot er den et objektivt faktum og den harde virkeligheten landet vårt står oppe i. Det utrolig høye nivået på budsjettunderskuddet og den offentlige gjelda, den useriøse utlån realisert under vilkår som bare gjelder i konkursøkonomier, spekulasjonsangrepene, den kolonilignende «overvåkninga" pålagt av den internasjonale finanskapitalen og det vedvarende fallet på aksjemarkedene beviser dette. Alt dette er reelle fakta med alvorlige konsekvenser for hverdagen til arbeidsfolk og de fattige lag av folket. Landet er prisgitt:
a) internasjonale spekulanter og ågerkarler,
b) Kommisjonen i imperialistiske EU, og
c) en avhengighet av ny-kolonial type.
Det borgerlige PASOK-partiet har kommet for å «fullføre jobben», for å avslutte og gjøre opp konkursboet ved å prøve å overføre virkningene på arbeiderklassen, de små og mellomstore bøndene og de fattige lag av folket på en minst mulig smertefull måte.
I kjølvannet av sjokkdoktrinen har plutselig alle dataene som gjenspeiler økonomiens tilstand – etter å ha vært skjult i årevis – blitt avdekket, ofte med dramatiske overtoner. Etter å ha tappet det lille som var igjen til folket og ledet landet fram mot konkursen, kjemper imperialistene (EU og IMF) sammen med deres lokale lakeier om hvem som skal ta kontroll over situasjonen. De ber ofrene for politikken som forårsaket konkursboet om å betale en gang til for å overvinne den, mens de lover noen almisser til overlevelse sånn at folket kan være offerbrikker også i framtida.
- Enten direkte lønnsnedslag eller lønnsfrys som vil redusere kjøpekrafta, innskrenking av halvparten av de allerede magre skattefrie inntektene – som sikkert vil krympe inntektene enda mer.
- Økning av arbeidsløsheten, ikke bare uten en politikk for oppsigelsesvern, men tvert imot, kapitalistene krever mer «fleksibilitet» på arbeidsmarkedet uten så mye som rester av «sosial velferd» – hvis vi ser bort fra de unevnelige kupongene fra kapitalistenes avfallshaug som noen arbeidsledige blir tilbudt.
- Kontinuerlig økning av levekostnadene, inkludert prisøkning på basisvarer, drivstoff- og fyringsavgifter, indirekte skatter og en økning av den «lave» MVA-satsen for basisvarer som ganske sikkert er på trappene.
- Et slag mot velferdssystemet. Det skjæres ned i medisin og helsefordeler (som det arbeidende folk har betalt dyrt for) og for første gang blir det åpent erklært at pensjonsalderen skal høynes til 67 år. Et endelig slag mot institusjoner med tunge og usunne yrker som det blir hevdet er urettferdige (vi skal bare minne om at sykepleiernes jobb fremdeles ikke er inkludert i denne klassifiseringen). På den andre sida skal det være full toleranse for den kapitalistiske tilegnelse av arbeidernes forsikringsfradrag (gjennom privatisering) som sammen med statens underfinansiering har brakt hele forsikringssystemet i kne.
Til tross for og på grunn av den faktiske økonomiske konkursen må arbeiderklassen og folket aktivt stå imot nye uhyrlige tiltak. De må gjennom forente og massive streiker kreve at industriledere og bankfolk og alle kapitalistene som vrir seg unna skatt og som ulovlig og provokativt beholder forsikringsfradragene tvinges til å punge ut av sine enorme inntekter; økning av bedriftsbeskatninga som ble redusert av regjeringa Karamanlis fra 35 til 25 pst; skattlegging av kirkens omfangsrike eiendommer.
Ligg unna det som er igjen av arbeidernes trygderettigheter. Vi vil ikke finne oss i planene deres!
Ikke bare det blir ingen konsensus og toleranse, som de sosialdemokratiske lederne i "K" KE–SYN stammer fram mens de på samme tid løper til møter med statsministeren for å få en «oppdatering» og skjelver av frykt for sosial omveltning. Tvert imot, gjennom kjempende enhet vil de berørte lag av folket, arbeiderklassen, de fattige og mellombøndene og ungdommen, gjøre denne omveltningen ikke bare «heroisk», men også effektiv.
Ingen toleranse for de som brakte landet til konkurs og som nå prøver å dumpe sine forbrytelser på skuldrene til de fattige.
Fra Anasintaxi
Bevegelsen for Reorganisering av KKE (1918-55)
Forkortelser og forklaring
• PASOK er det sosialdemokratiske regjeringspartiet i Hellas, ledet av tredje generasjon Papandreou.
• ND – Néa Dēmokratía (Nytt Demokrati), reaksjonært «liberalt» parti, ledet av Konstantinos Karamanlis.
• K'K'E – Var en gang et stolt kommunistisk parti, i dag et revisjonistisk og sosialdemokratisk parti som tidvis gjør bruk av «militant» retorikk.
• Rizospastis er avisa og hovedorganet til KKE.
• SYN - Synaspismos er en venstreallianse, delvis med utspring fra KKE.