Vedtaket er på tvers av EU-kommisjonens syn og et direktiv som ble vedtatt i 2003. Vi hadde nær sagt: Sjølsagt! På tross av all propaganda fra ja-sida i Norge: For EU-kommisjonen er «like konkurransevilkår» overordna alt snakk om miljøhensyn.
Saken har også en annen interessant side. Norge kan fatte et sjølstendig vedtak fordi saken ikke er endelig avgjort i EU. Danmark og EU-parlamentet har nemlig reist sak for EF-domstolen. Men dersom de taper, og EU-kommisjonen vinner, vil også Norge måtte dilte etter og snu, eller bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen.
Med andre ord: Dersom Norge sier ja til et direktiv, kan EU i ettertid endre innholdet i det samme direktivet. Da vil det være for seint å reservere seg.
Dette er prinsipielt svært viktig, og har direkte overføringsverdi til debatten om blant annet tjenestedirektivet. Dersom Norge sier ja til et slikt rammedirektiv, vil vi ikke vite hva vi har sagt ja til!
Tjenestedirektivet er så uklart, og så åpent for tolkninger, at det nettopp vil være etterfølgende domstolsbehandlinger i EU og utfyllende direktiver fra EU som vil fastsette det egentlige innholdet.
Derfor advarer Nei til EU den rød-grønne regjeringa: Bruk føre-var prinsippet, slik man nå har gjort i saken om brommerte flammehemmere. Si nei til tjenestedirektivet – for sikkerhets skyld!
Pressemelding/innlegg fra Nei til EU 20.12.2006