Euroland har vist seg å være et livslangt gjeldsfengsel for nasjoner og folk.
En skremselskampanje er i gang. Den heter «Euro eller kaos».
Falmende og dalende stjerner …Det er en skremselskampanje for å få dansker og andre europeere til å svelge Merkozys nye EU-traktat som eliminerer den nasjonale økonomiske (og dermed avgjørende politiske) suverenitet.
Den skal skape en frykt i folk så de kjøper et stinkende euro-kadaver som aldri kommer opp og stå uansett hvor mange kutt og sosiale lidelser det blir pumpet opp med.
Den var fra starten av en feilkonstruksjon, en gigantisk feilvurdering fra sine opphavsmenn: Den europeiske storfinansen drevet og motivert av et umettelig profittbegjær.
Allerede nå har man brukt skremselskampanjer for å få henholdsvis grekere og italienere til å godta innsatte stattholdere for EU, ESB og IMF: «teknokrat-regjeringa» i Italia er åpenlyst finanskapitalens diktatur. Og i Hellas ble Papandreou – lederen av Den sosialistiske internasjonalen – fjernet som statsminister et par dager etter at han hadde lovet grekerne en folkeavstemning om den harde gjeldsavtalen og euro-tilknytninga. Respekten for parlamentarisk demokrati er akkurat like stor som respekten for demokratiske folkeavstemninger. Det vil si ikke-eksisterende.
Nå vil de to politiske frontfigurene i EU, den tyske supertungvekter Angela Merkel og den franske fluevekteren Nicolas Sarkozy -– ha nye traktatendringer igjennom med samme begrunnelse: «Euro eller kaos». Og folkene blir satt under økt tidspress: Handler vi ikke nå, vil alt bryte sammen. Irland vil ventelig forsvinne i Atlanterhavet, København under vekten av en ny økonomisk istid.
Derfor er media i disse dager fylt med nyheter om hvor ille det går med euroen. Selv de sikreste eurolandene trues med lavere kredittvurdering og er satt på en negativ overvåkingsliste. Det sterke Tyskland inkludert.
Standard & Poors har annonsert at Tyskland, Frankrike og fire andre europeiske land, nemlig Luxembourg, Finland, Østerrike og Holland, står i fare for å miste sin nåværende høye AAA-rangering som en konsekvens av gjeldskrisa i eurosonen. Ni andre land står også overfor en enda lavere rating.
Nå må alle kunne se at alt er forfeilet. Noe må gjøres. Euroen må reddes, og Merkozy har en plan.
Helle Thorning-Schmidt [Danmarks sosialdemokratiske statsminister – o.a.] skal lede det danske formannskapet i EU fra 1. januar og de kritiske neste seks månedene, der «euroen må reddes» og Merkozys udemokratiske og suverenitetsknusende traktatendringer tvinges igjennom. Og vi kan være trygge på at det vil skje uten folkeavstemninger noe sted. Det er ikke tid til den slags, er forhåndsdommen. Et nei kan bli farlige greier. Og det er smittsomt, som vi har sett før.
Danske EU-parlamentarikere fra både den røde og blå blokka er allerede godt i gang med trusselkampanjen:
– Alternativet til innstramming er ikke at livet går videre som før. Det er totalt kaos, sier Venstres Anne E. Jensen i Brussel.
– Vi er der det hele kan ta svært kort tid, vurderer Emilie Turunen fra Socialistisk Folkeparti: – Vi kan ikke bare avvente euroens sammenbrudd. Vi vil få en depresjon i mange år.
Det høres nesten ut som Danmark bør med i euroen. Heldigvis sier danskene nei. De vil også si nei til nye traktatendringer hvis de blir spurt. Derfor skal de skremmes, så ingen spør om noe, og det blotte løftet om at kapitalens sterke menn vil ordne opp er nok.
Euroens fortsatte eksistens er en garanti for fortsatt valutauro, vill spekulasjon og først og fremst for enda tøffere kutt og nedskjæringer i offentlig sektor, for arbeiderne, ungdom, eldre. For alle unntatt de rike, som skal proppes opp med penger. 'Rød' blokk og blå blokk er to sider av den samme nyliberale euroen.
En sammenbrudd for euroen vil for befolkningen i euroland bety at de slipper ut av et livslangt gjeldsfengsel.
Thorning-Schmidt bør fraskrive seg «æren» av å bistå i gjennomføringa av Merkozys reaksjonære prosjekt. Og hennes tilsagn om at Danmark vil ha en ny traktat (støttet av unionsblokkene) må trekkes tilbake. Og fremfor alt: folket har rett til å stemme over avståelse av suverenitet og forlanger det!
Lederartikkel i Kommunistisk Politik nr. 24, 2011
Kommunistisk Politikk – Netavisen 8. desember 2011.
