At monarkistregjeringa som er Franco-regimets arvtaker ikke er i stand til å gi et demokratisk svar på det katalanske nasjonale problemet, har blitt mer enn anskueliggjort av aggresjonshandlingene denne søndagen, sier de spanske marxist-leninistene i en uttalelse.
Folkeavstemningen i Katalonia ble gjennomført på tross av at regjeringa til statsminister Rajoy tok i bruk alle midler for å hindre den. Det er ikke bare valglokalene som har motstått politiets angrep: folk har inntatt gatene i en manifestasjon av katalanernes rett til å bestemme sin egen skjebne.
Hele verden har vært vitne til brutaliteten til et «utviklet demokrati» som sender gummikuler mot fredelige velgere, som sørger for ca. 800 sårede, minst to av dem alvorlig. Som en konsekvens kan monarkistregimet ikke lenger skjule sin fascistiske natur og arven fra frankismen: Et system for folkemord som begynte og endte med å drepe og som salvet bourbonerne som Francostatens arvtaker. Det uttaler Spanias kommunistiske parti (marxist-leninistene) etter regimets voldsbruk mot søndagens folkeavstemning i Katalonia.
Det er innlysende at ansvaret for de ekstreme følgene av den katalanske konflikten ligger hos Rajoy og hans kumpaner. Det er sant at deler av det katalanske borgerskapet har brukt den folkelige bevegelsen for selvbestemmelse som røykteppe for å skjule tilfeller av korrupsjon og sitt eget ansvar for den forverra sosiale situasjonen i Katalonia de siste årene. Det er også sant at det katalanske småborgerskapet fant i nasjonalismen – som så ofte i historien – den handa som det desperat søkte etter den langvarige økonomiske krisa og det statustapet krisa brakte med seg.
Men voldsbruken fra regimet har gjort Katalonia mer selvstendig i dag enn noen gang før, og situasjonen har kommet til et punkt der det kanskje ikke er noen vei tilbake. Regimet i Madrid har sørget for at millioner av katalanere ikke bare vender seg mot regimet, men at de identifiserer resten av Spania med barbari, autoritær vold og aggresjon.
Det kan derfor forventes at det vil komme et «oppsving» både fra de som ønsker uavhengighet – noe som allerede er legitimert av volden og brutaliteten fra regimet – og fra regjeringa, som med sin politirespons har fjernet nesten alle muligheter for en politisk løsning. Med mindre et internasjonalt press tvinger oligarkene i Madrid og det katalanske borgerskapet til forhandlingsbordet, kan situasjonen bli ytterligere forverra. Ikke bare i Katalonia, men i Spania som helhet. Også andre folk og nasjonaliteter i Spania vil forberede seg på å møte autoritær maktbruk.
Den institusjonaliserte venstresida har ikke noe alternativt program å sette opp mot 78-regimet (kongedømmet og grunnloven som ble sanksjonert av Francos etterfølgere – o.a.). Det gjelder så vel for det gamle sosialdemokratiet som for de mer moderne opportunistene. «Det som Partido Popular (det regjerende høyrepartiet, o.a.) gjør med vårt demokrati, frastøter meg», sier Iglesias (leder av Podemos, o.a.). Som om det er den ene eller andre regjeringa som er problemet. Har de ikke alle gjentatt den samme melodien, Gonzales, Zapatero, etc., etc.? Har parlamentarisk flertall tjent til å sette en stopper for den nasjonale sikkerhetsloven – som muligens kan bli brukt til å gjøre slutt på katalanernes de facto autonomi – eller andre lover?
At monarkistregjeringa som er arving etter Franco-regimet ikke er i stand til å gi et demokratisk svar på det katalanske nasjonale problemet, har blitt mer enn anskueliggjort av aggresjonshandlingene denne søndagen.
PCE (m-l) understreker samtidig at løsrivelse ikke løser problemene de katalanske arbeidende klassene strir med, og det svarer absolutt ikke til proletariatets interesser. Tretti år med nasjonalistiske regjeringer i Katalonia har ikke løst folkets problemer, men har snarere styrket privilegiene til de lokale direktørene.
– Nei, løsninga på det katalanske nasjonale problemet, på det nasjonale spørsmålet i staten som helhet og levevilkårene til vanlige folk innebærer et regimeskifte i Spania. Selvsagt vil vi støtte befolkningen i Katalonia i kampen for demokratiske friheter, herunder retten til selvbestemmelse, og mot undertrykkinga som fortsatt kan komme. Men samtidig vil vi fortsette å kjempe for en republikansk og antifascistisk folkefront som, med sin grunnleggende avvisning av statens fascistiske tendens, arbeider på alle områder og i brei skala for å bryte med oligarkenes monarkiske regime, helt fram til virkeliggjøring av en folkets føderative republikk der de forskjellige folkene kan bestemme hvordan de vil sameksistere med hverandre.
PCE (m-l) oppfordrer derfor alle demokratiske krefter til å reise seg som søyler for demokrati, for Republikken og mot fascismen, for å gi utløp for bølgen av forargelse og opprør som Spanias folkegrupper reagerer med mot den monarkiske statens barbari.
