Etter et maratonmøte i forrige uke ble EU-landa enige om et fellesbudsjett med et underskudd på nesten 40 prosent, og en avtale om å utstede EU-obligasjoner for å finansiere underskuddet. Dette er en institusjonell omlegging av EU – og en kjempeseier for føderalistene som ønsker å skape en unionsstat hvor medlemslanda er bastet og bundet til evig tid.
Budsjettunderskuddet blir kalt en særskilt kriseredningspakke, og politikerne og EU-kommisjonen viser til koronaviruset som den ene årsaken til den helt spesielle historiske situasjonen. Den unnskyldninga holder bare ikke. EU har, sett under ett, hatt mer enn ti år med krise og lav vekst, mens det hele veien er blitt forlangt budsjettdisiplin, særlig fra de medlemslanda som har vært hardest rammet økonomisk. Underskudd og statsgjeld har vært ansett nærmest som en forbrytelse.
Låneopptak for å skjerme monopolene
EU-obligasjoner er i prinsippet unionens statsgjeld, et lån tatt opp på vegne av alle medlemsstatene. I første omgang på 750 milliarder euro. Grunnen til at at det felles låneopptaket skjer nå, er først og fremst at landa står overfor en ny økonomisk krise, og man vil skjerme monopolene og milliardærene så det ikke kommer på tale å skrive ut skatter til de rikeste. Men saken er også at man har gått tom for andre økonomiske verktøy. Ikke kan det spares mer, ikke er det stort igjen å selge ut, og i lang tid har rentefoten til Den europeiske sentralbanken ESB vært historisk lav, den kan knapt presses lenger ned.
Redningsvest som fotlenke
Til gjengjeld har lave renter vært med på å gjøre det litt enklere å overbevise landa om at risikoen ved å oppta lån var overskuelig. Forhåpningen er også at EU-obligasjoner vil bli sett på som en relativt sikker investering, og derfor vil være etterspurte. Spørsmålet om hvilken avkastning EU vil tilby finansmarkedene, står ennå åpent.
For land som har lånt penger av EU, kommer pengene på den betingelse at de ikke forlater unionen
Stadig vil landa og innbyggerne i EU oppleve et vedvarende spareregime. For å få del i ekstramidlene, må hvert land søke EU-kommisjonen om krisestøtte, som så vil gi sin innstilling til Ministerrådet. Her avgjøres søknaden om krisepenger med kvalifisert flertall. For land som har lånt penger av EU, kommer pengene på den betingelse at de ikke forlater unionen. Melder de seg ut, må de ut på det internasjonale lånemarkedet for å refinansiere gjelda.
Resultatet av budsjettet er følgelig også at Danmark må gjeldssette seg, sammen med de andre EU-landa, uten å vite hva dette reelt kommer til å bety for hvert enkelt lands kredittverdighet. Avtalen inneholder nemlig ikke, slik kravet var, et maksimum for hvor mye det enkelte land hefter for. Et land som står som garantist kan i framtida heller ikke melde seg ut av EU, uten at det først avvikler sin andel av felleslånet. I Danmarks tilfelle kan det i første omgang dreie seg opp mot 100 milliarder danske kroner som på den ene eller andre måten skal avklares for å få lov til å forlate EU. For hver krone Danmark gir EU kontroll over, mistes det også demokratisk innflytelse og kontroll.
Direkte skatt til EU
Selv om EU har besluttet å låne penger, foreligger det faktisk ingen helt klar plan for hvordan pengene skal tilbakebetales. Budsjettavtalen beskriver en mulighet for å kreve inn skatter, noe som vil gi EU-kommisjonen egne midler. Den muligheten har lenge stått svært høyt på føderalistenes ønskeliste, og er reelt sett en storstilt endring av EU som institusjon.
I første omgang er det sikkert at Kommisjonen vil få fullmakt til å kreve inn en mindre avgift på plast fra 1. januar 2021. Men EU har mulighet for å indføre en CO2-avgift på importerte varer, og kanskje viktigst av alt: en skatt på store amerikanske og kinesiske teknologivirksomheter. I begynnelsen av 2021 vil EU-kommisjonen legge fram et forslag til hvordan disse avgiftene skal se ut. Nye EU-avgifter må vedtas enstemmig blant medlemslanda.
Budsjettet skal nå godkjennes i EU-parlamentet og i de enkelte landas nasjonalforsamlinger.
EU befinner seg i dyp økonomisk og finansiell krise
Pengene som er avsatt på EU-budsjettet vil helt sikkert ikke stimulere den økonomiske veksten på lengre sikt. Fordi det hovedsakelig er tale om penger som er målrettet eksisterende industrimonopoler og stormaktenes politiske og økonomiske interesser.
Uansett snakket om «Green deal» og grønne investeringer, eller drømmen om at EU-landa kan komme på teknologisk nivå med Kina og USA, så kan budsjettet og kapitalinnsprøytning ikke løse kriseproblemer som f.eks. massearbeidsløshet og velferdskutt. Pengene vil siktes inn mot det som tjener monopolenes snevre økonomiske interesser og EUs forhåpninger om å innta ei rolle som militær stormakt på verdensarenaen.
Danmark ut av EU! Nei til EUs kriseredningspakke!
EU-gæld betyder mere magt til Unionen, kpnet.dk
