Gratulerer, Danmark!
For tredje gang sa danskene et dundrende nej til mer Union: Nei til Maastricht-traktaten i 1992, nei til euroen i 2000 og nei til å oppheve ett av de fire danske forbeholdene i 2015.
Høyt frammøte ga et nei-flertall på over 53 prosent da danskene gikk til urnene den 3. desember. De stemte nei til å fjerne forbeholdet mot overnasjonal styring av politi- og justissektoren.
«Det var arbeiderklassens og ungdommens nei.» Dorte Grenaa, APK.
Var det blitt et ja, ville trolig også de tre øvrige danske forbeholdene stått i fare. Nå har imidlertid det danske maktapparatet og byråkratene i Brussel fått seg enda et skudd for baugen.
Viktigste seier på 15 år
Danskene på sin side har fått en kraftig påminnelse om hvordan EU-medlemskapet innskrenker dansk suverenitet og stadig truer med å fjerne restene som er igjen.
– Dette er den største seieren for EU-motstanden på 15 år, sier Rina Ronja Kari fra Folkebevægelsen mod EU etter at stemmene er talt opp, mens statsminister Lars Løkke Rasmussen på sin facebook-side offentlig vedgår at «det er en tillitskrise mellom oss (dvs. regjeringa – Red.) og befolkningen».
Arbeidere og ungdom stemte nei
– Det var arbeiderklassens nei. Det var det brede Danmarks nei. Nordsjælland stemte ja, nesten hele resten av landet stemte nei, oppsummerer marxist-leninistene i Arbeiderpartiet kommunisterne (APK) etter nok et nederlag for de danske politikerne som vil knytte Danmark enda tettere opp til Unionsprosjektet.
– Ikke minst var det ungdommens nei. Der er en ny generasjon som sier klart nei til EU, unionen og planen om et Europas forente stater. Unionsmotstanderne vant og må nå reise kravet om exit fra EU, sier partileder Dorte Grenaa.