Internasjonale aktivister møtte kamerat Linan Abu Ghoulmeh etter at hun var løslatt fra israelsk fangenskap.

Lenan Goulmeh blir intervjuet etter løslatelsen.Ei gruppe med internasjonale aktivister tilknytta Den internasjonale solidaritetsbevegelsen med base i Nablus, møtte den løslatte kamerat Linan Abu Ghoulmeh den 5. oktober i år. Linan Abu Ghoulmeh er ei av 20 kvinnelige fanger som nylig blei løslatt fra israelske fengsler i bytte med en video fra Hamas som beviste at den israelske soldaten Gilad Shalit – en okkupasjonssoldat som er tatt til fange av den palestinske motstandsbevegelsen, fremdeles er i live.

De internasjonale aktivistene møtte Linan ved hennes families hjem i Beit Furik i nærheten av Nablus.

– Gjennom flere generasjoner har de kjempa mot staten Israel og de har vært aktive i PFLP i frigjøringskampen til palestinerne, og i kampen for rettferdighet for palestinerne. Mange av dem er nå døde, og mange har blitt satt i fengsel. Foreldrene deres har brukt mye tid på å besøke barne sine i forskjellige fengsler, uttalte representanter for den internasjonale solidaritetsbevegelsen.

Fengsling og kidnapping

Mannen til kamerat Linan, Amjad Mlitat, blei drept i kamp mot okkupasjonsstyrkene i år 2004. På tross av at de to var gift med hverandre i 5 år, fikk de ikke være sammen i mer enn ett år, fordi Amjad var ettersøkt av israelske myndigheter, som hadde blinka ham ut til arrestasjon og henrettelse.

Kamerat Abu Ghoulmeh blei bortført av okkupasjonsstyrkene ved Huwarra-checkpointet nær Nablus den 9.september 2004. Hun blei dømt til 6 års fengsel. Grunnen var hennes medlemsskap i PFLP (Folkefronten for Palestinas Frigjøring). Linan blei internert i et forhørssenter. Der blei hun avhørt, lenket til en stol i timesvis, og bundet på hender og føtter. Dette er helt klart tortur fra okkupasjonsmakta sin side.

Linan blei dømt til 4 års fengsel fordi hun var aktiv i PFLP. Som en ekstra hevn mot kamerat Linan blei hun idømt 2 år i tillegg, på grunn av at hennes mann også var aktiv i motstandskampen, og etter dette blei hun til og med dømt til enda ett år for at broren hennes – kamerat Ahed Abu Ghoulmeh – også var aktivist. Broren hennes blei først satt i fengsel av de såkalte palestinske «selvstyremyndighetene». Etter dette blei han kidnappa av israelske styrker da Israel tok kontroll over Jeriko den 14. mars 2006. Han sitter fremdeles i fengsel hos okkupasjonsstyrkene.

Kamerat Linan blei sendt til Ramla, som er et israelsk kvinnefengsel, og kort tid etter dét blei hun satt inn i Al-Sharon-fengselet for tre og et halvt år. De to siste åra var hun i Dimon, som under britenes mandatstyre blei brukt som stall for kavallerihester. Alle de kvinnenelige fangene var plaga av fuktig, usunn luft og annen skitt. Dette tiltrakk seg insekter som gav sår og smitte. Mange av kvinnene blei sjuke.

Tortur og mishandling vanlig

Linan ga solidaritetsaktivistene ei levende og medrivende skildring av undertrykkelsen og mishandlinga som fangene fikk gjennomgå. Linan fortalte at kvinnene fikk den samme mishandling som de mannlige fangene. De kvinnelige fangene blei mishandla både verbalt og fysisk. De blei ofte straffa ved at fengselscellene blei oversprøyta med vann og tåregass, bikkjer blei plassert oppå dem på cellene. Straffen kunne også være f.eks. at de blei banka opp, eller at de blei slept rundt etter håret. Dette står de mannlige fangevokterne for. Representantene fra den internasjonale solidaritetsbevegelsen sier at denne mishandlinga er vanlig, og at den er en fast bestanddel av en praksis med ekstrem sadisme og ondskap.

Kamerat Linan beskreiv mishandlinga som fangene gjennomgår: Når fangene skal inn i en rettssal, og når de skal ut igjen, må de kle av seg for å bli ransaket. Fangene har under rettssakene ikke lov til å snakke til, eller vise tegn til, sine foreldre. Dette blir de straffa for. Straffen kan være f.eks. at fengselsmyndighetene tar fra dem tepper, penger og bøker. Da Shalit blei tatt av myndighetene måtte både han og kona Linan slutte med studiene sine. Fangene fra Gaza blei blinka ut for kollektiv avstraffelse ved at de blei nekta besøk i fengselet. Det finnes i fengslene ikke noe privatliv – 14 innsatte deler ei celle, og de sover på tynne madrasser. Bad og toaletter er utafor cellene, og kvinnene må be om tillatelse til å gå dit. Og, attpå til; det blir ikke gitt adekvat medisinsk behandling, ikke en gang ved meget alvorlige sjukdommer.

Sjølv om Linans bror og nevø satt fengsla i samme fengsel som henne ei stund, fikk de ikke – på tross av en langvarig og utholdende strid fra fangene – lov til å besøke hverandre i fengselet.

Fortsetter kampen for fangene

Kamerat Linan sa til de internasjonale aktivistene at hun ikke vil la seg knekke, og at hun vil fortsette å delta i kampen. Hun uttrykte at hun var stolt av at familien hennes fortsetter å kjempe. Hun var også stolt av sin mann som okkupasjonsmakten tok livet av. Tanken på at hun kan bli arrestert enda en gang får henne ikke til å gi seg. Kamerat Linan sa at 5 år i fengsel bare hadde styrka hennes fasthet for å fortsette den palestinske frigjøringskampen. De internasjonale solidaritetsaktivistene sa at én av Linans hovedsaker i kampen, er den skjebnen palestinske fanger lider under i israelske fengsler. Palestinske fanger i israelske fengsler er mange; muligens 11000. Noen av dem er fengsla uten å vite om de kommer ut igjen. De sitter fengsla i årevis av «preventive» årsaker uten tiltale eller rettssaker. Hun uttrykte også håp om at internasjonale hjelpeorganisasjoner og grasrotsgrupper vil kjempe enda hardere for rettferdighet for palestinerne, og for at fangene som sitter inne fordi de har slåss mot undertrykkelsen, vil bli løslatt.

Originalartikkel: International activists meet with newly released Comrade Linan Abu Ghoulmeh

Mellomtitler satt til av redaksjonen.
Oversettelse til norsk for Revolusjon ved S.H.

Personvern