onsdag, 21 08 2019

Bush-doktrinen, eller Den nasjonale sikkerhetsstrategien, er en 55-siders oppskrift på hvordan USA skal oppnå totalt verdensherredømme.

Denne oppskriften har vært forberedt av Bush-administrasjonens sjefskokker, som Paul Wolfowitz og Donald Rumsfeld, i lang tid. Anslaget mot World Trade Center den 11. september 2001 var bare det som skulle til for at oppskriften kunne offentliggjøres.

Allerede på en pressekonferanse i  november 2001 – sammen med president Jacques Chirac (!) – gjorde Bush det krystallklart at «en koalisjonspartner må gjøre mer enn å uttrykke sympati, en koalisjonspartner må yte noe».  Advarselen mot fransk og annen oppsetsighet var ikke til å misforstå: «På sikt vil det være viktig for nasjoner å vite at de vil bli stilt til regnskap for inaktivitet. Man er enten med oss eller mot oss i kampen mot terror.»

Ondskapens akse

Et par måneder seinere ble de første angrepsmåla offisielt utpekt: «Stater som disse (Irak, Iran og Nord-Korea – Red.), og deres terroristallierte, utgjør en ondskapens akse, som ruster med sikte på å true verdensfreden. I sin søken etter masseødeleggelsesvåpen utgjør disse regimene en alvorlig og voksende fare. De ville kunne forsyne terrorister med disse våpnene, og gi dem midlene som svarer til deres hat. De vil kunne komme til å angripe våre allierte eller forsøke utpressing mot De forente stater. I begge tilfeller ville prisen for likegyldighet være katastrofal.» (George W. Bush’ tale til kongressen den 28. januar 2002)
Tro ikke at overfallet på Irak er et engangstilfelle, et tilfeldig uttrykk for amerikansk overmot, eller resultat av en «stemningsbølge» i kjølvannet av 11. september 2001!

Nøytralisering av rivaler

Etter at Bush sr. proklamerte the New World Order for vel ti år siden, har utfordringa fra rivaler som EU og Kina skapt stor bekymring i Washington. Utfordrerne har styrket seg økonomisk og militært. Ikke minst har EU styrket sin politiske innflytelse i Midtøsten, mens USAs enøyde støtte til Israel har svekket den amerikanske imperialismen tilsvarende. Det som kan holde rivalene i sjakk er USAs overlegne militære muskler, og i neste omgang et strupetak i form av amerikansk administrasjon over oljeressursene i Midtøsten og Sentral-Asia; sjølve livsnerven for europeisk og japansk industri.

Bush-doktrinen

Retorikken fra USA kan vanskelig sammenlignes med noe annet enn hitlerismen. Den er full av trusler og selvrettferdighet, og den aksepterer ingen form for motstand, ikke en gang reservasjoner.  På de neste linjene gjengir vi noen smakebiter fra  National Security Strategy – slik den ble presentert i New York Times den 20. september 2002.  Dokumentet gir utvetydig beskjed om at totalt verdensdiktatur for USA er målet, bare pakket inn i de sedvanlige hule frasene om demokrati, fred og frihet (fortsetter på neste side).

– Ingen skal utfordre oss

«Tiden er inne til atter å bekrefte den amerikanske militærmaktas avgjørende rolle. Vi må utbygge og opprettholde vår forsvarsevne uten å kunne utfordres.»
«I dag nyter de Forente Stater en situasjon som er kjennetegnet ved militær styrke uten sidestykke og stor økonomisk og politisk innflytelse. … Ved å gjøre verden sikrere gir vi verdens befolkning muligheter for å forbedre sin egen tilværelse. Vi vil forsvare denne rettferdige freden imot trusler fra terrorister og tyranner. Vi vil bevare freden ved å bygge gode forbindelser stormaktene imellom. Vi vil utvide freden ved å oppmuntre frie og åpne samfunn på alle kontinenter.»
«Krigen mot verdensomspennende terrorister er et globalt forehavende av ubestemt varighet. Amerika vil hjelpe nasjoner som trenger vår hjelp til å bekjempe terror. Og Amerika vil dra nasjoner som er kompromitterte av terror til regnskap – fordi terrorens allierte er sivilisasjonens fiender.»

En gyllen anledning

Indirekte innrømmes det at 11. september 2001 har gitt USA en gyllen anledning til å få verden til å underkaste seg: «Dette er også en mulighetenes tid for Amerika. Vi vil arbeide for å omsette dette moment med innflytelse til årtier med fred, velstand og frihet. USAs nasjonale sikkerhetsstrategi vil være basert på en tydelig amerikansk internasjonalisme som avspeiler foreningen av våre verdier og våre nasjonale interesser.»
Bak ordene om assistanse til den amerikanske imperialismens venner og medløpere, stikker hoven fram: «Når vi utøver vår ledelse vil vi respektere våre venners og partneres verdier, vurderinger og interesser. Men vi er fortsatt parat til å handle på egen hånd når våre interesser og unike forpliktelser krever det.»
«Krigen mod global terrorisme skiller seg fra enhver annen krig i vår historie. Den vil bli utkjempet på mange fronter mot en særs flyktig fiende over en utstrakt tidshorisont.»

Forebyggende angrep

Retten til å gå løs på et hvilket som helst land når som helst, blir banket fast. «USA har lenge forbeholdt seg muligheten for forebyggende angrep for å imøtegå en betydelig trussel mot vår nasjonale sikkerhet. Jo større trusselen er, jo større er risikoen ved passivitet – og jo mer presserende blir det å ta forebyggende skritt for å forsvare oss, selv om det råder usikkerhet om tid og sted for fiendens angrep. For å forebygge eller forhindre slike fiendtlige handlinger fra våre motstandere, vil USA om nødvendig handle forebyggende.»

Krigsforbrytere skal gå fri

I visshet om at de amerikanske krigsforbrytelsene vil stå i kø i åra som kommer, slår Bush-administrasjonen for sikkerhets skyld fast at yankee’ene aldri skal kunne stilles til ansvar for sine ugjerninger:
«Vi vil ta de nødvendige skritt for å sikre at våre anstrengelser for å oppfylle våre globale sikkerhetsforpliktelser og beskytte amerikanere ikke vanskeliggjøres av muligheten for undersøkelser, forhør eller rettsforfølgelse fra Den Internasjonale Straffedomstolen (ICC), hvis jurisdiksjon ikke gjelder amerikanere og som vi ikke aksepterer.»

Fra Revolusjon nr. 26 – våren 2003