Etter i årevis å ha vært plasseringssted for amerikansk og europeisk overskuddskapital, søker den kinesiske imperialismen utenlands for alvor.

Kina sitter på enorme dollarreserver etter svære overskudd på handelsbalansen. Skal landet bli kvitt sine dollar, må de brukes på olje eller investeres i USA. Kineserne ser nå sitt snitt til å plassere dem strategisk. Det skremmer vannet av den amerikanske imperialismen.

Kinesisk bud på Unocal

Reaksjonene i Washington var angstbiterske da det mektige kinesiske oljeselskapet CNOOC la inn bud på oljeselskapet Unocals profitable gass- og oljesatsninger, som spenner fra Mexicogulfen til Kaspihavet. Unocal har stor aktivitet i det Kina betrakter som sin interessesfære, blant annet i Thailand, Myanmar, Filippinene, Indonesia og Vietnam.

USA ser på oppkjøpsforsøket fra CNOOC sin side som mer enn en reint økonomisk investering, slik den kinesiske sida forsøker å framstille det.

Kniver med Chevron

CNOOC sitt bud lå en og en halv milliard dollar høyere enn budet fra den amerikanske oljerivalen Chevron. Politisk press og appeller til amerikansk «patriotisme» tilsier likevel at Chevron ligger best an til å sikre seg Unocal. Det amerikanske postulatet om de frie og uforstyrra globale kapitalbevegelsers velsignelse, får en annen låt når USA ser sine strategiske interesser truet.

Men på sikt lar ikke den kinesiske ekspansjonsiveren seg stoppe.

Investeringer i Iran…

Fra før av har Kina inngått strategiske avtaler med Iran, blant annet forhandler de to landa om å bygge en 400 km lang rørledning fra Iran til det nordlige Kaspihavet for å knytte den til langdistanseledninga fra Kasakstan til Xinjiang, som skal kunne sikre Kina 10 millioner tonn olje i året. Kinas Cherry Automobile Company har også etablert et produksjonsanlegg i Iran, med en årlig kapasitet på 30.000 kjøretøyer.

…og i Europa

Også Europa merker den kinesiske kapitaleksporten, og de kinesiske storkonsernenes finansielle muskler. I juli kjøpte Nanjing Automobile, Kinas eldste bilprodusent, det britiske MG Rover. Den skarpeste konkurrenten i budrunden var en annen kinesisk aktør, Shanghai Automotive Industry Corp, den største bilprodusenten i Kina. Begge selskapene er statseide.

Personvern